Flytende møteplass i tre

Artikkelen er skrevet av Moelven. Du kan se videointervju helt nederst i teksten.

Trestykker er en uavhengig workshop for arkitektstudenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekthøgskole, Master i Arkitektur ved NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Resultatene av samarbeidet høster både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og i år var det Bergen Arkitekthøgskoles tur til å være vertskap.

– Vi har kalt paviljongen for Øen – konstruksjonen ser ut som en ø fra lufta, og vi syntes det var et passende navn på en flytende møteplass i Bergen, sier Daniel Rydland, som er fjerdeårsstudent ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og en av 25 studenter som står bak årets TreStykker.

Besøkende kan ta seg ut til paviljongen via en flytebrygge, og de som ønsker det kan fyre opp i bålpanna og grille medbrakte pølser og andre godsaker.

– Paviljongen skal i utgangspunktet bli stående i to år, og så vil dens videre liv avhenge av hvordan den blir mottatt av publikum, forteller Rydland.

Styrt av studentene

TreStykker er helt studentstyrt fra start til mål, og de velger selv hvem de ønsker å ha med på laget som veileder. I år falt valget på Espen Folgerø fra Opa Form Arkitekter som i tillegg underviser på BAS.

– Det som er så fint med TreStykker er at det er studentene som har regien hele veien. De finner tomtene, etablerer prosjektet og har kontakten med kommunen. Utgangspunktet for årets konstruksjon var å lage noen ingen har sett før, en flytende konstruksjon med en bålplass, som man vanligvis finner i skogen eller på fjellet, sier han.

Moelven har de siste tre årene sponset TreStykker med malmfuru, og i år har studentene valg å bruke ubehandlet treverk i paviljongen.

– Malmfuru er et takknemlig materiale å jobbe med, både som arkitekt og i undervisning. Det er vakkert fra det monteres og til det har gått hundre år. Det er et konkret og tilgjengelig materiale som samtidig representerer en holdning til materialet som langt på vei har gått tapt – det åpner opp for fortellingen om at en stokk har ulike egenskaper avhengig av hvilken del av stokken man tar ut, legger Folgerø til.

Stor opplevelse

De 25 studentene har lagt ned mange timer med hardt arbeid i paviljongen på Store Lungegårdsvann.

– Selv om det er hard jobbing er det sosialt og gøy. Det er en stor opplevelse å være med på et slikt prosjekt. Nå er vi spente på å se hvordan bergenserne vil bruke paviljongen, som er en slags kombinasjon av det visuelle og det hverdagslige. Barnehager på tur er den perfekte målgruppa, men vi håper at mange forskjellige mennesker vil få glede av det vi har laget, sier Rydland.

Produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt er imponert over studentenes kreativitet.

– Det er gøy å se hva de klarer å få til, og hvordan de hvert år utvikler helt nye konstruksjoner. Det er viktig for oss å støtte dem med materialer slik at vi knytter kontakter i skolemiljøene. Malmfuru er et gammelt norsk byggemateriale med en fin miljøprofil. Råstoffet til paviljongen kommer fra Telemark, hvor vi har både skogene, sagbruket og høvleriet. Vi leverer de spesielle dimensjonene som studentene ønsker, og i år ønsket de seg ubehandlede bord. Etter seks til tolv måneder vil paviljongen få en vakker, lysgrå patina, sier Schaal.

Rene julaften

Studentene brukte fire dager av påskeferien på workshop-en hvor de kom frem til hva slags konstruksjon de ønsket å bygge, og har brukt to uker i sommerferien på å bygge paviljongen og få den plassert på vannet.

– Det var rene julaftensteningen her den dagen pakkene med malmfurubordene kom. Vi gleder oss til å følge med på hvordan fargen vil endre seg fra lyst til grått fremover. Og så håper vi at folk i Bergen vil ta i bruk paviljongen og bålplassen og glede seg over at byen har fått et nytt turmål, sier Daniel Rydland.

Se intervju med Daniel Rydland, Espen Folgerø og Winfried Schaal:

(Pressemelding fra Moelven)