Du er her

Fremragende irsk trearkitektur til Norge

De fleste som oppsøker fremragende trearkitektur utenfor Norge drar til Mellom-Europa eller Japan, mens Irland har vært under radaren. Dublin-kontoret Bucholz McEvoy Achitects lager glimrende bygg i tre, derfor er de invitert til den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur.
Av karljorgen.gurandsrud@mediaoslo.no
Publisert 04.06.2015 10:00

Elmpark Green Urban Quarter i Dublin, et åtte hektar kompleks med park, hotell, dagsenter, kontorbygg, leilighetskompleks, eldresenter, rekreasjonssenter, konferansesenter og restaurant.

De fleste som oppsøker fremragende trearkitektur utenfor Norge drar til Mellom-Europa eller Japan, mens Irland har vært under radaren. Dublin-kontoret Bucholz McEvoy Achitects lager glimrende  bygg i tre, derfor er de invitert til den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur.

– I år hadde vi et ønske om å presentere et arkitektmiljø og store trearkitektur som er ukjent for de fleste, og som annerledes. Valget falt derfor på arkitekt og partner Karen McEvoy i Bucholz Mcevoy Architects, seier Aasmund Bunkholt i TreFokus. TreFokus er en av arrangørene av Den nasjonale konferansen for trearkitektur.

Bucholz Mcevoy Architects er ledende i Irland på bærekraftig arkitektur, og har fokus på hver eneste minste detalj for å redusere energibehovet, og samtidig bygger vakre bygg.  Det er opptatt av materialer som reduserer vedlikeholdet og forlenger levetiden til de byggene de setter opp. Kontoret har brukt mye tid på utforskning av miljøkvalitetene., noe de selv mener må stå sentralt i designprosessen.

– Vi ser opptatt av å skape arkitektur som har en god form og der man tar hensyn til miljøet, kvalitet og bruken av bygget. Denne filosofien ser vi at vi har fått aksept i Irland, både hos kommersielle og offentlige kunder, på en rekke områder fra urban design til møbeldesign, forteller arkitekt Karen McEvoy som skal holde hovedinnlegget under den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur den 10. Juni i Oslo.

– I hvert trinn i designprosessen arbeider for å integrere energireduksjon med hensynet til den menneskelige atferden i bygget. Forståelsen av materialbruk og bruk av ny teknologi mener vi er nøkkelen til å utvikle virkelig bærekraftig, vakker, lavenergiarkitektur, forteller McEvoy.

Lavenergikompleks i tre

Da Dublin kommune skulle sette opp lavenergikompleks i en bydel, ble Bucholz Mcevoy Architects valgt. Byen var opptatt av å fremme kommunens satsing på bærekraft, og valgte derfor tre til et av kontorbyggene. Elmpark Grønn Urban Quarter er et nytt eksklusivt kvartal på over 100.000 m2 i Dublin designet av Bucholz Mcevoy Architects. Elmpark er et lavenergikonsept med stor tetthet. Det omfatter privat sykehus, hotell, kontorer, leiligheter og boliger for pensjonister, en barnehage og fritidssenter sammen med kafeer, alle gitt i parklignende omgivelser på åtte hektar.

Bucholz McEvoy forteller at allerede i den første skissen var hovedideen å redusere energibehovet, maksimere tetthet og gi fleksibilitet, og samtidig skape et elegant og uttrykksfull miljø. Dette oppnådde arkitektene ved å gi byggene en plassering slik at de dannet en form som gav naturlig lys og ventilasjon, og et stort offentlig landskap med vann og grønt. Elmpark har fått et lite økologisk fotavtrykk og oppmuntrer alle til å tenke på det på en annen måte, når de besøker stedet.

– Når det gjelder tre, er det vanskelig å finne et byggemateriale som er strukturelt bedre eller estetisk flottere enn tre, derfor var det selvsagt ikke noe annet valg enn å bygge i tre. En annen fordel med tre er at komponentene er prefabrikert og raskt kan monteres på byggplass, forteller arkitekt og partner Merritt Bucholz, som også underviser i arkitektur ved arkitektutdannelsen i Dublin.

Bucholz forteller at de bruker lite stål, selv om Irland importerer trevirke. Han mener det teknologiske fremskrittet med tømmer har kommet så langt at det kan erstatte stål langt på vei, alternativt benyttes stål til plater, bolter og koblinger. Dessuten krever bindingsverk liten etterbehandling selv om det er åpent i bygget. 

Tekst: Knut Werner Lindeberg Alsén