Du er her

Materialoversikt

 
EWP: Engineered Wood Products er en samlebetegnelse for videreforedlede trebaserte materialer.
 
Spon: Den klassiske sponplaten er den best kjente trebaserte platen, også utenfor industriens sfære. Den består i alt vesentlig av oppdelt spon og sagflis fra bar- eller løvtrær. Sammen med lim presses sponen til plater gjennom høyt trykk og varme. En sponplate har gjerne ulik densitet (tetthet) på overflaten og i lagene inni platen. Man benytter ofte finere spon på overflaten for å få en jevn overflate. I sjiktet innenfor kan sponen være lengre, mens det innerste skiktet består av grovere spon. Benyttes mye blant annet i vegger og himlinger, samt som innmat i visse typer platemøbler.
 
OSB: Oriented Strand Board er en sponplatetype som brukes mest i bygg. Den har mange av de samme bruksområdene som sponplater, men benyttes lite i møbler. I stedet kan den med hell nyttes i flenser, steg- og laskeplater. OSB er beslektet med wafer- og flakeboards, men har lange rektangulære spon som legges i samme retning (de andre to har kvadratiske spon). Dette gir en plate som har høy styrke i fiberretningen, men desto svakere på tvers. Densitetsnivået er omtrent som i en MDF-plate, eventuelt noe høyere.
 
Trefiberplater: Samlebetegnelse for plater der råstoffet (tynningsvirke fra bar- og løvtrær, sagflis, spon)  har vært igjennom en defibreringsprosess. Når vi snakker om trefiberplater skiller vi mellom porøse og harde plater. Akkurat som sponplater tilkommer platene ved hjelp av festemidler som lignin (evt. lim) og pressing. Porøse plater  brukes gjerne som isolasjon, himling og taktro.
 
MDF: Medium Density Fibreboard hører til blant de harde trefiberplatene, selv om densiteten altså betegnes som middels. Platene benyttes mye i laminatgulv, kjøkken og innredninger. MDF er ideelt for maling, finering og belegging av folie, melaminpapir, kunststoffer og dekorer. Platen er i utgangspunktet fresbar, noe som gjør den egnet til f.eks. profilerte fronter.
 
HDF: High Density Fibreboard hører – som navnet forteller – også til blant de harde trefiberplatene. Densiteten kan være dobbelt så høy som i en MDF-plate. HDF benyttes knapt i møbler og innredning, men er ideell til ulike byggformål hvor man har behov for en stabil plate.
 
Finer: Finer er tynne treflak som produseres ved knivskjæring eller skrelling av trestokker. Ved knivskjæring skjæres lag på lag av stokken, og det bredeste finerflaket tilsvarer således stokkens diameter. Skrellingen foregår etter ostehøvelprinsippet. Det skjæres en lang kontinuerlig strimmel mens stokken roterer. Bredden tilsvarer da stokkens lengde. Knivskåret finer brukes gjerne til dekorative formål, mens skrellet finer typisk blir til kryssfiner.
 
Kryssfiner: Kryssfiner (plywood) er bygget opp av flere lag krysslimte finerflak som presses sammen under høy temperatur, og det behøver ikke være samme type trefiner tvers igjennom. I Europa benyttes oftest gran, furu og bjørk. Platene leveres med en rekke ulike overflater, og kan for eksempel brukes som forskalingsplater og undergulv. Avhengig av hvilket lim som er benyttet, skiller vi på plater for innendørs og utendørs bruk.
 
Komposittplater: I tresammenheng er en komposittplate en blandingsplate. Det kan være blandinger av tre og gips, tre og plast eller tre og sement, for å nevne noe. Fordelen ved slike plater er at man kan kombinere egenskaper fra ulike materialer. Platene benyttes som oftest i byggesammenheng. Et eksempel på spennende kombinasjoner av tre og plast kan være i terrassegulv. Gulvet kan se ut som tre, bøyes i spennende former og er vedlikeholdsfritt.
 
For mer utførlig informasjon om de tekniske prosessene bak platenes tilblivelse, bruksområder og andre detaljer, anbefaler vi Fokus på tre nr 26 fra Treteknisk, som også er nedlastbar fra nettsidene: Fokus på tre