Du er her

Presisjonsskogbruk kan redusere råteskader i skog

Soppen rotkjuke tar knekken på hvert femte norske grantre og fører til enorme tap for skogbransjen. Digitale data fra hogstmaskiner, satellitter, fly og droner kan bidra til å hindre smittespredning.
Av Redaksjonen
Publisert 19.02.2019 08:59

Artikkelen er skrevet av NIBIO

Granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) er en sopp som strekker seg opp fra rotsystemet og videre opp i stammen. Grana kan se helt frisk ut på utsiden, men soppen lever godt i kjerneveden på innsiden, og treet kan holde seg i live i mange tiår.

– Når man kommer til slutthogst, som skjer ca. hvert 80-100 år for et granbestand, da er omtrent hvert femte norske grantre råttent, sier seniorforsker Ari Hietala.

Tapene er dramatiske. Rotkjuke påfører det norske skogbruket økonomisk tap og en verdireduksjon tilsvarende over 100 millioner kroner hvert år. Det samlede tapet for Europas skogeiere er 7,5 milliarder kroner. Basert på det vi vet om soppens spredning og fremtidig klima, er det all grunn til å forvente at skadeomfanget kommer til å øke med mindre næringen og skogeierne investerer mer i forebyggende tiltak. Kvalitetsvirke er fremtidens krav, det er vanskelig å se at det skulle bli mer etterspørsel etter råtten ved.

– De dårlige tømmerstokkene sorteres i en egen haug. Slike trær kan bare gå til biovarme, eller brukes til å lage papirmasse hvis de ikke har for mye råte, forklarer Hietala.

Smitter via millioner av sporer i lufta og gamle infiserte stubber

Råtesoppen kan krype ti til femten meter opp i stammen. Så snart det er over null grader kan fruktlegemer dannet i rotsystemet til infiserte trær og stubber, spre millioner av sporer i lufta. Disse smitter ferske stubbeoverflater og sår i stammer og røtter. I tillegg spres soppen gjennom rotsystemet som infiserer nærliggende trær med overlappende rotsystem.

– Soppen kan holde seg i live opptil 50 år i gamle stubber. Når rotsystemet til neste generasjon av grantrær kommer i kontakt med rotsystemet til infiserte stubber arves råte fra forrige generasjon, sier Hietala.

Digitale svar på hvor nye trær bør plantes for å unngå smitte

Nå har NIBIO gått sammen med aktører innen akademia, skogeiere, skognæring og teknologiske bedrifter for å finne løsninger ved hjelp av presisjonsskogbruk. Hietala forklarer det slik:

– Presisjonsskogbruk handler om å skreddersy tiltak som tar hensyn til forholdene i det lokale skogbestandet. Vi har egentlig alltid gjort dette, men nå har vi mye bedre teknologi som gir nye muligheter. For eksempel registrerer hogstmaskiner mye data. Dette kan vi bruke i kampen mot råte.

Hogstmaskinen kan nemlig registrere om treet er råttent, og hvor høyt oppe i treet råten går. Informasjon fra hogstmaskinene kan kombineres med sensordata fra satellitt, fly og droner samlet inn før hogsten. På denne måten vil det være mulig å forutsi hvor de råteinfiserte trærne befinner seg.

– Hvis prosjektet blir vellykka kan vi for eksempel si hvor langt unna et råteinfisert grantre man bør plante gran for å redusere risikoen for at det nye treet arver råte.

Ny stipendiat ved NIBIOs forskningsstasjon i Steinkjer

NIBIO har fått støtte fra lokale aktører i Trøndelag til å ansette en stipendiat som skal undersøke disse problemstillingene nærmere.

– Jeg er overbevisst om at dette blir en meget lærerik og samfunnsnyttig oppgave, avslutter Hietala, som blir veileder for stipendiaten.

Artikkelen er skrevet av NIBIO


Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året. Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

Vil du bli bedre kjent med bladet?
- Last ned bladet elektronisk
- Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

Du kan abonnere på trenytt.no sitt ukentlige nyhetsbrev gratis her

Faktaboks

PRECISION: Presisjonsskogbruk for å redusere råteskader i norsk skogbruk

Prosjektperiode: 2018-2021.

Partnere:

  • Allskog skogeiere nordafjells
  • At skog
  • Glommen skog
  • Gundersen &  Løken AS
  • Mjøsenskog
  • NIBIO
  • NMBU
  • Norskog
  • Norges Skogeierforbund
  • Terratec
  • Skogkurs
  • Vikenskog