Store ubrukte bjørkeressurser i Trøndelag
Over en million kubikkmeter bjørk står klar til bruk i de trønderske skoger – nesten halvparten i rene bjørkebestand. På den andre siden står trøndersk industri klar til å ta imot ressursen. Men først trengs det et spesialsagbruk som kan skjære trelasten og sortere kvalitetene.
Slik konkluderer mulighetsstudiet på kortreist bjørk i landsdelen som er foretatt av Ole Bakke gjennom WoodWorks!
Stor ressurs
Bakke har funnet at bjørka er regionens største uutnyttede skogressurs , samtidig som signaler fra lokal industri er positive til å bruke dette lauvtreet.
– For eksempel er det uttrykt fra Kjeldstad Trelast at bjørka vil passe godt som utvendige lameller på deres K-bjelke. Og FollaCell kan øke dagens forbruk av bjørk fra 20.000 til 50.000 m3 til produksjon av CTMP-cellulose, uttrykker Bakke.
Bjørk er godt egnet til tissue og kartong. Og bedriften på Follafoss signaliserer generelt ønske om mer norsk og kortreist råstoff.
Gode egenskaper
Bjørka er mye sterkere enn grana og derfor godt egnet til konstruksjonsvirke og også liming. Men sagtømmeret kan også brukes til mye annet – både til møbler, finér, vegger, tak og gulv. Det gjøres også i stort monn i våre naboland Sverige og Finland. I tillegg kan den gjerne brukes direkte som emballasje eller bestikk, da den ikke setter smak. Andre bruksområder som nevnes i rapporten er bjørk til fremtidig produksjon av dyre- og fiskefôr, og biokull. Kosmetikk og legemidler er også aktuelt fordi bjørka har spesielle ekstraktivstoffer.
Hovedstudie – lokal produksjon
Rapporten peker imidlertid på at mye av den trønderske bjørka er dunbjørk som er krokete. Derfor må det utredes et produksjons- og logistikksystem som håndterer korte lengder, i et eventuelt hovedstudie, som det står. Å kartlegge egna bjørkebestand vil også bli nødvendig for å få en skikkelig forsyningsplan for en eventuell investering i et spesialsagbruk og sorteringsanlegg.
I tillegg trengs en mer detaljert markedsanalyse og mulige eierinteresser i et slikt prosjekt.
– Det finnes allerede i dag lokale kunder av massevirke av bjørk og biprodukter fra et bjørkesagbruk, men det bør arbeides med nye avsetningskanaler som gir høyere verdi også for disse produktene, sier Bakke.
Til slutt vil man i et hovedprosjekt måtte ta stilling til det aller vanskeligste – lokaliseringa.
– Lokalisering av et bjørkesagbruk må vurderes ut fra minimalisering av transportkostnader for bjørketømmer og ferdigprodukt, balansert opp mot synergier med eksisterende infrastruktur hos etablert skogindustri, understreker han.
