– Utnytter ikke sensorene sine

Nordfjeld leder faggruppen for digitalisering i Norwegian Wood Cluster. Han kommer fra en helt annen bakgrunn enn tre:

– Jeg hadde forhistorie fra automasjon og Norsk Industri, forteller han.

Til daglig leder han Sør-Hedmark Næringshage på Magnor.

– Her er det så mange trebedrifter som kommer inn at vi henvendte oss til NWC og spurte om et samarbeid, sier han. Borge Nordfjeld forteller hvordan næringshagen og de forskjellige prosjektene som den er involvert i, har rekruttert 250 bedrifter inn i forskningsmiljøene.

– Det jeg brenner for, er automasjon og robotisering. Det er interessant at næringshagene har fått såpass tak på treindustrien – vi samarbeider med to andre næringshager i Oppland og Østfold og med tre tredrivere. NWC har en litt annen satsing – det har vært en kjerne av bedrifter som nå ekspanderer voldsomt. Medlemstallet har en kraftig stigende kurve, og veldig mange av medlemmene ønsker å bruke faggruppene i NWC, sier han.

Felles plattform

Det har vært automasjon i treindustrien gjennom flere tiår, men fellesnevneren er at bedriftene trenger å komme opp på en felles plattform, beskriver Borge Nordfjeld.

– En typisk norsk industribedrift sitter med flere PLS-er fra forskjellige tiår som ikke kommuniserer. Vi ser det samme i treindustrien. Vi ønsker å heve automasjonen opp på en felles plattform så flyt og sensorikk blir gjennomgående. Det er veldig forskjellig hvor langt bedriftene er kommet, sier han.

Nordfjeld bruker Moelven og Forestia som eksempler på bedrifter som har kommet langt, men også der er det igjen noe å jobbe med.

– Mange snakker om logistikk internt og eksternt. Internflyten – det å få oversikt over hvordan man bruker sine egne internressurser – er et av områdene hvor treindustrien henger litt etter, sier han og oppfordrer til å lære av bilindustrien. Mye av det som går både inn og ut av en bilfabrikk, er uberørt av menneskehender. Det nivået har norsk treindustri langt igjen til.

Uutnyttet

– Hvis vi skal peke på noen fellesnevnere, så er det at veldig mange ikke er klar over hvilke muligheter de har med den sensorikken de allerede har i hus. De har allerede omfangsrik datafangst, men de bruker den ikke fullt ut, sier Nordfjeld.

– Enda viktigere er at man kan montere sensorikk med enkle grep. Et eksempel: Temperatursensorikk på høvellinjer kan optimalisere hastigheten på høvlene. Det er nesten ikke i bruk, sier han. – Og fyringsanlegg er blitt et eget fag. Det gjelder å være grønne og få kontroll på fyringsprosesser, og spesielt de eldste anleggene trenger nok litt robothjelp nå.

Det er spesielt én sensorikk som er veldig spennende for sagbrukene, ifølge faggruppelederen:

– Det er i grenseland mellom menneske, «digital vision» og røntgen. Det går ut på å identifisere en eller annen feil, utfordring eller skavank så tidlig at du kan sette stokken inn i et annet løp enn du hadde tenkt. Det kan utgjøre en forskjell fra 100 kroner for biomasse til 5000 for listverk. Kanskje mer, sier han.

– Hvis jeg sier at «nå skal jeg kjøre møllerstupanel eller skyggepanel i furu», og så ser jeg skavanker på et sent tidspunkt i prosessen – da blir det kastet ut i biomasse. I stedet kunne jeg kjørt stokken i et sidespor og fått emballasjematerialer eller firtomsbord. Det er trist at gode materialer er høvlet og ligger der bare for å gå rett i tygga og bli biomasse!

5G på vei

Ellers ser han hvordan 5G-kommunikasjon er på vei inn. Den har vært utnyttet i fabrikkmiljøer i Tyskland, blant annet.

– Vi ser at 5G internt på fabrikken har en funksjon, men det er ikke utbygd nok eksternt. Mye av det kommunikasjonsutstyret som kommer nå, kommer på 5G. Det er viktig at vi ikke investerer i noe som er så nytt at vi ikke får brukt det eller så gammeldags at vi ikke kan oppdatere. Det gjelder å time riktig.

Treklyngen bruker NTNU og Sintef til å gi råd, og NTNU har kjørt et lite forprosjekt på den digitale plattformen.

Tidlig kvalitetssjekk

Hvis han hadde drevet sagbruk i dag, ville Borge Nordfjeld først og fremst satset på å finne riktig bruk av stokken tidligere:

– Det viktige er foredlingsverdien per kubikk som kommer inn. Jeg ville lagt kruttet på å identifisere kvalitet tidlig, når stokken kommer inn gjennom veggen, sier han.

– Det er også krefter nå som vil komme i posisjon for å merke råvaren enda bedre. Vi har gründere som har laget teknologi for å merke stokkene fra skogsmaskin på en slik måte at du har en stokkidentifikasjon hele veien hvis du vil. Da kan du også samle statistikk som sier noe om kroker, vindfallsgrad, topografi, myrområder, tørråte og soppangrep. Vi har jo områder hvor gran ikke skulle vært plantet og det blir så mye tørråte at sagbruket sitter med et megaproblem. Det å kunne sortere slik at du vet at du får inn 100 kubikk og kan lage lister av alt sammen, det øker verdien på hver kubikkmeter, sier Nordfjeld.