Gammel skog kan være viktig for karbonfangst

Artikkelen er skrevet av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Trær kan bli veldig gamle. Grana kan bli 200-300 år (noen ganger over 500 år), og furua enda eldre.

Når gran og furu kan bli flere hundre år gamle, hvorfor hogges trærne da etter bare 65-120 år?

– Dette er et spørsmål som skogforskere har arbeidet mye med siden bestandsskogbruket ble innført på 1950-tallet som erstatning for tidligere plukkhogster, forteller biolog og seniorforsker Jogeir Stokland ved Nibio.

– For en skogeier er det viktig å vite hvor lenge skogen skal stå før den hogges. Og skogforskningen har kommet fram til at 65-120 år er anbefalt hogstmoden alder.

Lavest alder benyttes i skog med høy produktivitet der trærne vokser raskt, og høyest alder i skog der trærne vokser langsomt, forklarer Stokland.

Skog som er eldre enn dette blir betegnet som hogstmoden, og i slik skog har forskerne antatt at den årlige volumtilveksten er jevnt avtagende.

Nibio-forskeren publiserte nylig en vitenskapelig artikkel om hvordan gammel, fleraldret skog fra plukkhogstens tid vokser etter hvert som den blir eldre. Resultatene viser at slik skog har stabil volumtilvekst langt forbi anbefalt hogstmoden alder. Dette gjelder både granskog og furuskog.

– Dette er viktig ny kunnskap for å forvalte skogen i et klimaperspektiv, forteller Stokland.

Eldre skog fortsetter å binde CO2

Gjennom Landsskogtakseringen (en slags skogens Statistisk sentralbyrå) måler Nibio trærs vekst og utvikling på mer enn 13 000 steder over hele landet. Jogeir Stokland har gått gjennom et stort utvalg av Landsskogtakseringens målinger, i alt 30 673 trær fordelt på 1379 skogbestand, som alle var eldre enn hogstmoden alder. Disse trærne ble målt fire ganger i løpet av perioden 1995-2014.

– Tallenes tale avslørte at skogens tilvekst var tilnærmet konstant, og i mange tilfeller nesten på samme nivå som vi finner i yngre skog, forklarer Stokland.

– Dette ble observert i skog som var opp til 50-100 år eldre enn hogstmoden alder.

Den gode tilveksten fant sted der skogen hadde god tetthet, det vil si tilfredsstillende antall trær per arealenhet.

– Dette gjaldt de fleste steder, men det er ikke slik at all gammel skog har god tetthet, påpeker Stokland.

– Noen steder er skogen mer glissen enn det produksjonsevnen tilsier. Det kan være ulike grunner til dette, men resultatet blir lavere tilvekst fordi et redusert treantall ikke realiserer tilvekstpotensialet på stedet.

– Likevel synes stabil tilvekst å gjelde all gammel skog som er undersøkt. Skogen fortsetter å vokse og binde CO2 langt forbi hogstmoden alder, forklarer Stokland.

– Disse resultatene gjelder for eksisterende hogstmoden skog?

– Ja, resultatene i denne studien gjelder for eksisterende hogstmoden skog som bare har vært gjenstand for selektiv hogst, altså ikke avvirket ved flatehogst. Vi har ikke nøyaktige arealtall, men det kan være omtrent 25 prosent av det produktive skogarealet.

– Slik skog er gjerne fleraldret, den har stabil og utholdende tilvekst med lav hyppighet av skogskader, forklarer Stokland.

Et dynamisk karbonlager

Men hva skjer hvis skogen blir stående riktig lenge? Stokland forklarer at eldre trær fortsetter å binde CO2 til de dør. Gjennom livsløpet slipper trærne fra seg store mengder bladverk, nåler og kvister som ledd i trekronens fornyelse og fortsatte vekst. Tilsvarende skjer nede i bakken, der smårøtter dør og nye dannes. Alt dette blir til dødt organisk materiale som delvis brytes ned og delvis blir til skogsjord. Hele trær vil også dø, som følge av for eksempel tørke, stormfelling og konkurranse. I slike tomrom vokser det gjerne opp nye trær.

– Men om skogen blir flere hundre år gammel vil etter hvert naturlig avgang av trær og tilveksten blant gjenværende trær komme i balanse, og karbonlageret i levende trær stabiliseres på et høyt nivå, påpeker Stokland.

– Unntaket er skog som utsattes for skogbrann og omfattende stormskader, men det skjer ikke ofte, forklarer skogforskeren.

– I slik svært gammel skog blir det mye død ved og dødt organisk materiale, og karbonlageret i skogsjorda vil fortsette å vokse selv om karbonlageret i treskiktet stabiliseres.

Skogforvaltning i et klimaperspektiv

Stokland har stor tro på fortsatt karbonfangst i eldre skog.

– Ja, det er mulig å øke både karbonfangsten og hogstuttaket for Norges skogareal, men det forutsetter god kunnskap og aktiv skogskjøtsel.

– Den nye studien gir en viktig kunnskapsbrikke i puslespillet om karbonfangst i skog, og viser at vi har mer fleksibilitet enn vi har tenkt om hogsttidspunkt i gammel, fleraldret skog, påpeker Stokland.

Et nøkkelord for forvaltning av skog er begrepet multifunksjonelt skogbruk. Multifunksjonelt skogbruk innebærer at man prioriterer alternative mål på ulike steder.

– En slik forvaltning innebærer å se på flere mål, herunder også biologisk mangfold og rekreasjon, men denne studien er relevant for klimaperspektivet, forklarer Stokland.

– Noen steder prioriteres vedvarende karbonfangst og karbonlagring, andre steder intensivert skogskjøtsel og hogst, og atter andre steder er det gunstig å modifisere skogbruket slik at en øker klimanytten uten å redusere hogstvolumet.

Klimanytte på forskjellige måter

Stokland forklarer at man ser vedvarende karbonfangst og økende karbonlagring i gammel skog som settes av til reservater eller andre formål som gjør at det ikke drives skogbruk i det hele tatt.

Over det meste av det produktive skogarealet drives et aktivt bestandsskogbruk. Her kan mer intensiv skogskjøtsel, som planting med høy tetthet, aktiv tynning, gjødsling og stubbebehandling mot rotråte øke skogens vekst og mengden tømmer som hogges på et gitt område.

– Dette gir stor klimanytte ved at skogen binder opp mer CO2 og vi høster en fornybar ressurs som på flere måter kan erstatte bruk av fossilt karbon, forklarer Stokland.

– Slik skjøttet skog avvirkes normalt ved hogstmoden alder eller endog noe tidligere.

– I eksisterende gammelskog kan vi forlenge perioden med karbonbinding og opprettholde årlig tilvekst på nesten samme nivå som i yngre skog, forutsatt tilstrekkelig tetthet av trær, forklarer Stokland.

– Samtidig reduseres et midlertidig klimagassutslipp fra skogen når hogsten utsettes, siden flatehogst etterfølges av en periode med netto utslipp av klimagasser fra skogsjord.

– Vi får vi dessuten mer trevirke av grove dimensjoner som gir verdifulle bygningsmaterialer, det vil si økt mulighet for karbonlagring i varige treprodukter.

– I sum tilsier dette en økt klimanytte sammenlignet med å hogge tidligere.

Stokland ser på den nye studien som en kunnskapsbrikke som indikerer at «verktøykassa» er større enn vi tror når det gjelder skogforvaltning i et klimaperspektiv.

Og det gjenstår mer forskning.

Ja, siste ord er neppe sagt om dette temaet. Det er flere forhold vi bør se nærmere på når det gjelder tilvekst, karbonbinding og klimanytte av gammel skog, avslutter Stokland.