Tre og brannsikkerhet
LEDERARTIKKEL: «Det bransjen egentlig trenger nå, er å lære byggenæringen og forbrukerne at tre er mye mer brannsikkert enn de tror.»
På 1800-tallet hadde resten av Europa innført murtvang. Norge gjorde det ikke før Ålesund brant i 1904. I århundrene før hadde beboerne i både Oslo og Trondheim drevet sivil ulydighet mot kongelige krav om å bygge murhus.
Overflatebehandlinger, impregneringer, limtre og massivtre gjør at treet i mange situasjoner kan måle seg med mur stål og betong, og i andre situasjoner til og med er mindre brannfarlig. Problemet er at folk ikke vet det.
Grunnene var enkle å skjønne: Mur var for dyrt, husene ble ansett som usunne å leve i, inneklimaet var dårlig, byggene var for kalde om vinteren og for varme om sommeren, og ikke minst var materialene vanskeligere å få tak i enn tre. Problemet var at brannene i trebyene var hyppigere og mer ødeleggende. Mye ble gjort med bedre organisering av brannvesen, litt med byplanlegging for å begrense eventuelle branner – men det er ikke før i nyere tid at selve treet også er blitt mer brannsikkert.
Overflatebehandlinger, impregneringer, limtre og massivtre gjør at treet i mange situasjoner kan måle seg med mur stål og betong, og i andre situasjoner til og med er mindre brannfarlig.
Problemet er at folk ikke vet det. Den jevne forbruker vet at tre brenner i ovnen og på bålet; betong og murstein gjør det ikke. Denne mangelen på fagkunnskap går langt inn i de profesjonelles rekker: En undersøkelse i svensk byggebransje for noen år siden, for eksempel, viste at bare 23 prosent av proffene kjente til limtreets gode brannegenskaper.
Det er her den største bekymringen ligger etter medieoppslagene om royalimpregnert kledning og brannfare. Produsentene tar grep for å sikre både at sluttbrukerne er trygge og at produksjonen går videre. Men det bransjen egentlig trenger nå, er å lære byggenæringen og forbrukerne at tre er mye mer brannsikkert enn de tror. Akkurat den jobben blir litt vanskeligere en stund når slike problemer oppstår.
