Norsk Limtre har ridd på bølgen av det grønne skiftet, forteller Ragnar Berg.
Norsk Limtre har ridd på bølgen av det grønne skiftet, forteller Ragnar Berg.

Fra furuhelvete til himmelsk vekst

Norsk Limtre i Mosvik gikk så det grein under furubølgen for 20 år siden. Men i 2013 var de blitt redusert til en femtedel av seg selv. Furu var ut og Norsk Limtre vurderte å legge ned. Da startet eventyret.

Publisert

Det er Ragnar Berg som forteller. Han driver i dag hjørnesteinsbedriften i Mosvik i Inderøya kommune i Trøndelag.

Fra «sinnsyke mengder» til tørke

Den første limtreproduksjon startet i 1978, navnet var Trelamell, en byggmester i Verdal ville prøve noe nytt, bedriften ble etablert med midler fra Distriktenes Utviklingsfond som gjorde at den havnet der den gjorde.

Lønnsomheten har gått litt opp og ned for den lille fabrikken, og i 1992 gikk den konkurs med navnet Norlamell. Opp fra asken steg Norsk Limtre som ble med på furumøbelsuksessen i det kommende tiåret.

– Rundt år 2000 satte bedriften rekord med 50 ansatte og 90 millioner i omsetning. Alle ville ha syrebeiset furu og det gikk sinnsyke mengder til møbelprodusentene på Sunnmøre, som gikk for fullt, minnes Berg om storhetstiden for møbel og trevareindustrien. Men så begynte markedet å gå nedover.

Ragnar Berg driver Norsk Limtre.
Ragnar Berg driver Norsk Limtre.

– Vi prøvde å erstatte det med eksport, men det gikk ikke. Et mellomspill med trappetrinn og trappevanger reddet oss en stund, men så ble plutselig det harry også. Alle skulle ha hvitmalt fingerskjøtt furu fra Baltikum. I 2013 var vi bare 8-9 ansatte igjen og omsatte for 20 millioner. Vi klarte såvidt å ikke tape penger, men vi tjente ikke noe heller, forteller Berg.

Han så mange konkurrenter gå konkurs og ble stående igjen sammen med T-komponent som eneste to underleverandører til møbelindustrien. (Siden la T-komponent også ned driften (2014), og Norsk Limtre ble den eneste gjenlevende limtre-plateprodusenten i Norge.)

Beslutningen

Da skjønte Berg at han måtte velge, – enten måtte han legge ned bedriften han hadde arbeidet så hardt for og som en hjørnesteinsbedrift betyr mye i lokalsamfunnet. Eller så måtte han satse.

– På strategimøte i Åre bestemte vi oss. Vi ville utvikle egne produkter i furu limtre, med ekstreme bredder basert på forespørsler og ideer fra kunder, og markedsføre dem selv. Og målet var å klare å doble omsetninga på fem år. All vekst skulle være på nyutvikla produkter, smiler Berg, når han tenker tilbake.

Grønn bølge og oppsving

Det skulle vise seg å være både smarte og fremsynte grep. Fra 2013 gikk det bare en vei – 10-15% økning i året kunne Berg konstatere. I dag omsetter han for 62 millioner kroner og har 22 folk i arbeid, (etter disse tallene har Norsk Limtre hatt enda bedre koronaomsetning).

Norsk Limtre er en hjørnesteinsbedrift i Mosvik i Inderøya kommune i Trøndelag.
Norsk Limtre er en hjørnesteinsbedrift i Mosvik i Inderøya kommune i Trøndelag.

10-12 000 kubikkmeter med furu går gjennom produksjonen. Og noe gran går til stendere og kledning. Norsk Limtre har ridd på bølgen av det grønne skiftet.

– Ja, vi det merker vi godt. Det brukes særlig mye i offentlige bygg som tar ansvar for å bygge grønt. Blant annet idrettshaller. Og ellers er det stor økning på behandlet tre til ulike byggeprosjekter. En del av våre kvaliteter har dessuten ganske spesielle egenskaper og brukes derfor under unike forhold. For eksempel har vi levert til prosjekter på Svalbard, der det er ekstra tørt og derfor krever spesielt stabile materialer. Vårt limtre er det, forteller Berg.

Den grønne bølgen har også tatt med seg fornybar energi. Og for en trebedrift betyr det avsetning på restprodukter. Spon selges til landbruket, pussestøv, kapp, papp og papir kvernes og presses til briketter og selges til fjernvarmeanlegg og brukes til egen fyring.

Markedskontakt er løsningen

Så Norsk Limtre hadde flaks? Eller hva var suksessfaktoren? Selv om Berg medgir at den grønne bølgen kom som manna fra himmelen, er han ikke enig at suksessen bare skyldes flaks.

– Nei, vi kartla markedet grundig og satset rett. Vi så at basen i møbelmarkedet var ok, men at det var overflatebearbeidede produkter som økte. Mange syntes det var spennende, og vi trodde vi kunne lykkes med å få tilgang til det markedet. Etter å ha kjøpt opp et lager med plater fra en konkurs konkurrent, fikk vi ideen om å lage bred panel. Vi prøvde oss fram med farger og profiler og utviklet produktene og ideene ut fra forespørslene. Da Snekkeriet på Verdal brant ville de ha bred kledning på det nye bygget og spurte om vi kunne lage det. Det gjorde vi og det «funka fjell». Etter det gjennombruddet har det gått slag i slag, forteller Berg som i dag leverer mange ulike bredder og lengder med panel med ulikt rustikt utseende.

Stabilt marked

Berg selger produktene sine i hele Norge, og markedsfører selv. Som det stod i forretningsplanen er de nå ikke tilknyttet noen kjeder.

– Markedet er stabilt. Produktene går til både hytter og hus, privatkunder, til renovering og nybygg, noe går til grossister og møbelprodusenter som driver skreddersøm. I tillegg leverer vi til en likkisteprodusent i Sverige.

Fremtidsrettet

Suksessen gjør imidlertid ikke at Berg ligger på latsiden. Det er stadig nye prosjekter og det største er å etablere en ny produksjonslinje for å tilby nye produkter av innvendig panel. Sammen med hitech robotisert skreddersøm av produkter. Begge deler krever store investeringer, og vil føye seg inn i rekken av over 20 millioner kroner som har gått til ny teknologi de siste tre årene. I noen av prosjektene samarbeider han med andre medlemsbedrifter av det skog- og trefaglige nettverket WoodWorks! Cluster. Berg tror det er fremtidsrettet.

– Med skreddersøm kan man hele tiden justere seg etter markedet. For ti år siden var det flaut å produsere limtre i furu – alle oppussingsprosjekter snakket om «furuhelvete». Nå produserer vi noe markedet etterspør. Takket være teknologien og det vi har gjort for å henge med i tida. Det gjelder det å henge på trendene videre – de svinger fort. Men med kontinuerlig kontakt med markedet og tilbakemeldingen derfra sammen med tekniske nyvinninger tror jeg den gode utviklingen vil fortsette. Derfor mener jeg disse investeringene er helt riktig, avslutter den fremoverlente mos-vikingen.

WoodWorks!

WoodWorks! Cluster er et klyngsamarbeid for skog- og trebasert næring med utgangspunkt i Midt-Norge, under Innovasjons Norges klyngeprogram.

Powered by Labrador CMS