En klassiker blir til

− Ja, det var litt av et styr, sier Lise Hansson, daglig leder av møbelfabrikken på Hjelmeland i Ryfylke.

Det hun sikter til er Norsk Designråds klassikerpris, som ble tildelt Aksel L. Hansson møbelfabrikk for Jærstolen Aksel tidligere i år. Møbelprodusenten var i godt selskap med store merkevarer som Tine og Oslo Sporveier blant prismottakerne.

Selv om Hansson synes det var et styr, så er hun veldig glad for prisen, og den oppmerksomheten det skapte for bedriften hennes. En slik pris gir god publisitet, noe en liten bedrift i Ryfylke tar imot med åpne armer.

Et direkte resultat av prisen er at Lise Hansson blant annet deltar med demonstrasjon av fletting av stolseter i Norges paviljong på utstillingen 100 % Design i London i høst. Paviljongen viser det ypperste av norsk design, og deltakelse der vil gi ytterligere publisitet rundt Jærstolen Aksel.

Opprinnelig materiale fra Jæren

At det er fletting av stolseter som Hansson skal demonstrere i London er naturlig, for selve setet er opprinnelsen til det som ble til Jærstolen, da den første stolen sto montert på Hjelmeland for over 100 år siden. For ordens skyld: Hjelmeland ligger ikke på Jæren.

Navnet til stolen stammer fra sivene som opprinnelig ble brukt i flettingen av setet. Og det sivet stammer fra Jæren. I dag brukes sjøgress fra andre steder i verden til fletting av stolseter, i tillegg lager møbelfabrikken også stolseter av andre materialer enn flettet sjøgress. Men særpreget finnes fortsatt i høyeste grad, og visst gir sjøgress fra Jæren en god historie rundt Jærstolen Aksel.

Stor grad av håndverk

Selve produksjonen er det produksjonsleder Terje Egil Viken som styrer. Han har laget Jærstoler i over tretti år, de siste ti årene hos Aksel L. Hansson.

Produksjonsleder Terje Egil Viken har orden i høvelskapet, som inneholder det meste for variert arbeid med Moldingen. Foto: Geir Nøsterud

− Hovedsakelig er det kvistfri furu vi bruker når vi lager stolene, men det forekommer også at vi lager stoler i både eik, bjørk og bøk. Andre tresorter også, etter bestilling, forteller Viken mens han viser Magasinet Treindustrien rundt i produksjonshallen.

På runden blir vi oppmerksomme på at det å lage Jærstoler på Hjelmeland i stor grad er håndverksarbeid. Selv om det brukes roboter til fresing, boring og presis kapping av stolbein, er det håndverket som dominerer. Både når det gjelder profilhøvling, liming av emner og montering, for å nevne noe. Viken demonstrer blant annet en Molding, med egenlagde styringer, til de enkelte jobbene Moldingen brukes til.

Men som nevnt finnes også roboter i produksjonslokalene på Hjelmeland. En av dem er en karakteristisk rød fra tyske Reis, som brukes til boring, fresing og finprofilering av bakbeina på Jærstolen. Og som seg hør og bør har roboten selvsagt et eget navn.

− Ettersom Jern-Erna var opptatt, måtte vi finne på et annet navn til denne roboten, forteller Lise Hansson. Hun legger til:

− Da måtte jo navnet bli Flittig-Lise!

Permitterte ansatte

Det er litt stille i lokalene når vi er der. Årsaken er at Lise Hansson var nødt til permittere deler av arbeidsstokken tidligere i år, etter sviktende ordreinngang på grunn av lavkonjunkturen som mesteparten av norsk møbelindustri har opplevd. Aksel L. Hansson er derfor ikke alene om å permittere, men at det er flere som er i samme situasjon er gjerne en mager trøst, kanskje heller motsatt. Når konjunkturene er på bunn, kan det oppleves som vanskelig å se hva som kan gjøres for å løfte seg ut av bølgedalen. For Aksel L. Hansson sin del, kom ”trøkken” for full styrke de to siste månedene av fjoråret.

− På to måneder tapte vi 700 000 i omsetning. Det er mye det, for en bedrift som omsetter for rundt ti millioner. Spesielt når det kom så plutselig, forteller Hansson.

Derfor ga fjoråret et stygt negativt resultat. Det jobber Hansson med å pynte på. For som hun sier det selv:

− Slik kan vi jo ikke ha det!

Tester forbrukermarkedet

Hun var forutseende nok til å skaffe frisk kapital på tampen av fjoråret. Noen av de midlene bruker hun nå for å profilere seg mot forbrukermarkedet, gjennom annonser i store riksmedia. Der lokker hun kundene med muligheten for å handle direkte fra fabrikken, til priser som er lavere enn forbrukeren finner dem i møbelbutikken. At dette kan skape litt gruff hos møbelbutikkene, som er det største markedet hennes, er hun ikke redd for.

− Hva kan jeg gjøre da? Møbelbutikkene handler mye mindre av meg nå. Om jeg skal gi dem muligheten til å selge til forbrukerne til samme pris som jeg tilbyr gjennom mine annonser, så vil jeg måtte selge med tap, for møbelbutikkene skal jo ha sine marginer de også. I tillegg annonserer jeg kun et begrenset parti etter en stor avbestilling, ikke ubegrensede mengder stoler. Jeg tror nok butikkene skjønner at jeg må gjøre noe, og har ikke fått noen reaksjoner ennå, sier Hansson.

Produktutvikling innenfor designet

Selv om Jærstolen har sitt særpreg, både på type og design, så er det mulig å utvikle den også. En stablestol er et av produktene som Aksel L. Hansson møbelfabrikk har jobbet i flere år for å få fram. Nå er den blitt en realitet.

Stolen er utviklet for stabling, uten at Jærstolens særpreg er blitt ødelagt. Den vesentligste forskjellen fra den opprinnelig stolen er at tverrstøttene på bena er fjernet til fordel for et mer solid sete, som gir stabilitet i stolen. Den første ordren er i ferd med å bli effektuert da vi er på besøk, med levering av over 300 stoler til en kirke.

Hva det neste fra fabrikken på Hjelmeland blir, vet ikke Lise Hansson ennå. Men at det kommer noe er vi sikre på. For selv om konjunkturens bølger kan oppleves som dype, så vet de flinke å komme seg styrket ut av den. Og det er vi sikker på at Aksel L. Hansson møbelfabrikk på Hjelmeland gjør.