Hvordan bekjempe svertesoppen?
En ny doktoravhandling slår fast hvilke treslag og overflatebehandlinger som er mest motstandsdyktige mot svertesopp.
Ill.foto: Colourbox.com
Studien viser at ulike overflatebehandlinger har ulik evne til å motstå svertesoppen, og de som kommer best ut er kjerneved av lerk, kobberimpregnert furu og kjerneved av furu.
Fire års studie
Det er Lone Ross Gobakken ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som står avhandlingen. Hun har studert vekst av svertesopp på ulikt trevirke og etter forskjellig overflatebehandling i en periode på over fire år.
Studien viser at veksten er direkte påvirket av det underliggende trematerialet, type og mengde fungicid i malingsfilmen, samt selve malingen. Svertesoppvekst på malte flater kan dessuten utvikle seg raskt på grunn av variasjoner i de klimatiske faktorene.
Motstandsdyktig akryl
Av de tre testede overflatebehandlingssystemene, hadde en brun, halvtransparent akrylmaling minst svertesoppvekst. Av de modifiserte tresubstratene hadde furfurylert furu minst svertesoppvekst, og acetylert furu hadde mest.
Analysene viste at både overflatebehandlingssystem og tid hadde en sikker påvirkning på svertesoppvekst. Tresubstrat hadde også en sikker påvirkning, men denne var betydelig mindre enn både overflatebehandling og tid.
Størst vekst på hard maling
Kjerneved som tretype hadde mindre svertesopp enn paneler bestående av en miks av kjerne- og yteved og av ren yteved. Acetylert furu som tresubstrat og osp som treslag hadde lavest motstandsevne mot svertesopp sammenliknet med henholdsvis andre tresubstrater og treslag.
Videre ble seks malingstyper med ulik overflatestruktur studert. Det viste seg at maling med hard overflate hadde mest vekst av svertesopp, mens myk maling hadde minst. Temperatur, relativ fuktighet og nedbør hadde ingen betydelig innvirkning.
"
