Verdens lengste trebru
Dersom Innlandet vil, kan den nye Mjøsbrua bli et spenstig landemerke, signalbygg og verdens lengste trebru.
"Mjøsbølgen" er kanskje det mest spektakulære av de tre forslagene til ny Mjøsbru. (Ilustrasjon Statens vegvesen)
Det er Hamar Arbeiderblad som omtaler planleggingen av den nye brua over Mjøsa mellom Hedmark og Oppland – som neppe kommer til å bli påbegynt før i 2017. Behovet for ny bru kom samtidig med vedtaket om å etablere firefelts E6.
I løpet av året er det meningen at Statens vegvesen skal være ferdige med planprogrammet, som skal slå fast hva de faktisk skal planlegge når det gjelder byggingen av den nye brua. Tanken om trebru ble til i mars i år, da i overkant av 30 sentrale personer i bransjen møttes på Lillehammer.
– Vi ville undersøke muligheten for å bygge en trebru med spenn opp mot 100 meter og brukte Mjøsbrua som ”case”, sier bruansvarlig Trond Arne Stensby i Statens vegvesen til Hamar Arbeiderblad.
Ifølge avisen resulterte møtet i tre bruforslag tegnet på matpapir. Stensby er entusiastisk på vegne av muligheten for å sette en verdensrekord som vil bli lagt merke til.
I 2007 var en tvillingbru i betong, bygd 50 meter fra den eksisterende brua det eneste alternativet som ble snakket om. Slik er det ikke lenger nå.
– Det å skulle bygge en kopi av den gamle brua, er litt som en tvangstrøye. Det er ikke slik vi bygger bruer lenger. Derfor er det en klar fordel om vi planlegger brua en kilometer lenger sør, sier Stensby til avisen.
– Det vi må finne ut, er hva den gamle brua skal brukes til dersom det bygges helt ny firefelts bru. Det kan bli aktuelt å knytte den til lokalveinettet, bruke den til saktegående kjøretøy og som sykkel- og gangsti, legger han til.
Han mener at det rent teknisk ikke er noe som tilsier at det ikke lar seg gjøre å bygge den nye brua i tre. Dette kan gi skogfylkene i Innlandet noe helt utenom det vanlige.
– Tre har det til felles med stål, at det går an å lage spenstige, fine konstruksjoner med fagverk og buer. Høyt kostnadsnivå i Norge gjorde at det lenge var altfor kostbart å bygge i stål. Da vi begynte å utrede trebruer rundt 1990, trodde vi nok at det var miljøvennlig, men det var ikke noe hovedpoeng for oss. Hvor miljøvennlig det er, har andre funnet ut etterpå. Jeg vil ikke begi meg ut på noen prissammenligning mellom betongbru og trebru, sier Stensby til Hamar Arbeiderblad.
– Hvis det er et ønske i Innlandet om å få et signalbygg over Norges største innsjø, så kan ikke brua bygges i betong. En tvillingbru vil være nesten umulig å få pen, legger han til.