Tre i rehabilitering i byer gir store samfunnsgevinster

I den kommende kommunedelplanen for Oslo frem mot 2030 er det et mål å bygge høyere og tettere i bykjernen. Tycho utfordrer nå Oslo kommune og andre byer. Han mener at mer bruk av tre samlet sett kan gi et positivt samfunnsmessig kostnadsbilde. Et eksempel han bruker er OBOS-blokkene fra etterkrigstiden i Oslo, de trenger rehabilitering og vedlikeholdsbehov.

– Betong er komplisert ved rehabilitering av større bygg, både teknisk og i selve byggeprosessen. Bruk av treelementer gjør prosessen enklere og løsningene mer fleksible. Tre er lett å forme og tilpasse, det har lav egenvekt og gode styrkeegenskaper. Bruk av tre og prefabrikkerte treelementer til rehabilitering av eksisterende bygningsmasser vil kunne gi byene fordeler man ikke har med for eksempel betong. En av fordelene er at man i mange tilfeller kan øke høyden med flere etasjer, uten å måtte forsterke eksisterende fundamentering ytterligere, sier Tycho.

Gunstigere enn stål og betong

– Påbygg i flere etasjer med tre gir et helt annet vekt- og styrkeforhold enn med stål og betong, og derav mindre behov for ny fundamentering. Samtidig reduseres behovet for å stoppe bybildet over lang tid ved rehabilitering, siden elementene kommer til anleggsområde som ferdige moduler, sier Tycho som er gründer i den nyoppstartete massivtreprodusenten Massiv Lust.

Tycho skal delta på konferansen Forum Holzbau Nordic i Trondheim i september, den tredje nordiske konferansen om trebygg og trekonstruksjoner. Her møtes byggenæring, forskning, utdanning og myndigheter for å bli faglig oppdatert, bli inspirert og utveksle erfaring i Norden og Europa.

Inn med smarte materialer, ut med energikrevende teknologi

– Tycho mener det er på tide å forlate skikken med at alle klimautfordringer i bygg skal løses med mekanisk maskineri og energikrevende teknologi. – Utnytter vi egenskapene til byggematerialene smartere, vil selv passivhus få naturlig ventilasjon i stedet for fordyrende og avanserte, energikrevende «pustemaskiner».

– Økt bruk av tre i bygg reduserer CO₂-utslipp, er varmelagrende og gir et godt innemiljø. Skal vi nå regjeringens mål om tilnærmet nullutslipp frem mot 2020, er det helt avgjørende å utvikle smarte materialløsninger, basert på fornybare materialer med lave klimagassutslipp, sier han.

Optimal utnyttelse av råvaren

– Å bo i et trehus bygget med naturlige materialer er både sunnere og mer robust enn slik vi bygger i dag. Vi kan bruke trebaserte materialer tvers igjennom hele huset, både som bærende, isolerende og beskyttende komponent. På den måten vil vi også kunne bruke hele tømmerstokken og redusere avfallet, sier han.

Tycho får støtte fra de prisvinnende arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen. De mener at bruk av tre i rehabilitering av større bygg gir små bedrifter bedre muligheter for å delta i dette markedet. – Det finnes mange små snekkerbedrifter som er svært dyktige håndverksmessig og som kan gjøre en utmerket jobb på store bygg der tre benyttes, både alene og som underleverandører til større entreprenørselskap, sier Brendeland og Kristoffersen. Begge fikk Treprisen 2014, en av de mest prestisjetunge arkitekturprisene i Norge.

Treindustrien sitter på nøklene

Tycho mener den største hindringen for bruk av tre i rehabiliteringen av større bygg i byer er usikkerhet hos aktører i byggenæringen, spesielt hos byggherrer.

– Vi ser at mange i næringen er unødvendig skeptiske til bruk av tre i større bygg, som skyldes tidligere utfordringer med brann, fukt og lyd. Utviklingen i Norge og Europa har kommet langt, og dette er forhold som vi i dag har full kontroll på. Nå står bare mytene tilbake, sier Tycho.

– Jeg mener at det er treindustrien selv som sitter på nøklene til å endre holdningene i byggenæringen. Nå må man avlive myter og skepsis og bygge mer i tre, slik at markedet åpner seg opp for bruk av tre i byutviklingen. Etter min mening må treindustrien være en pådriver til bedre samarbeid med alle næringsaktørene og myndighetene, slik at Norge som nasjon kan gjennomføre en stor og bred satsing på bedre infrastruktur og mer utvikling i skogsektoren, sier Tycho.

Fra jord til bord

Det er først og fremst arkitektene som er den viktigste drivkraften bak god trearkitektur, med sagbrukene og skogeierne som svært sentrale ressurser. – Myndighetene, med Innovasjon Norge gjør også et godt stykke arbeid for å fremme bruken av tre i bygg. Skog står endelig på den politiske dagsordenen, hvilket er bra, sier han.

– I dag gror Norge igjen, der over en tredjedel av landarealet nå er dekket med skog. Det er faktisk over dobbelt så mange trær i Norge i dag som for 100 år siden. Dette gir et godt grunnlag for utvikling av en mer omfattende tre- og skognæring. Vi har gått fra å være en ledende tre-nasjon til å bli en eksportør av råvarer og importør av ferdigmoduler. Nøkkelen ligger i utvikling av gode og moderne sagbruk og økt grad av industrialisering, kombinert med bedrifter som satser på teknologi og videreforedlingsmaskiner med computerbasert styring (CNC-maskinering), sier han.

– Vi må også se på hele verdikjeden, fra jord til det ytterste bord, og bruke hele trestokken fornuftig. Samtidig må vi utnytte bedre de ulike treslagene fra skogen som vi har her i landet. Her er et veldig bredt spekter av bruksområder og egenskaper artene imellom. Det er for eksempel meget store forskjeller på hvordan en furu og en bjørk oppfører seg, og de skal nyttes forskjellig, sier han.

Fakta om konferansen Forum Holzbau – Nordic:

Forum Holzbau Nordic 14 i Trondheim arrangeres 24. – 26. september. Det er den tredje nordiske konferansen om trebygg og trekonstruksjoner – første gang i Norge. Her møtes byggenæring, forskning, utdanning og myndigheter for å bli faglig oppdatert, bli inspirert og utveksle erfaring i Norden og Europa. Mer om konferansen og påmelding: www.forumholzbau-nordic.com