Norskog vil ha kunnskap inn i miljøforvaltningen
Assisterende direktør i Norskog, Gaute Nøkleholm, sa i en høring i Energi- og miljøkomiteen i Stortinget at norsk miljøforvaltning bærer preg av mangel på basiskunnskap. – En stor andel av landets arter er ikke kartlagt, sa Nøkleholm til komiteen. Han underbygde dette med å vise til et forsøk utført av Skog og Landskap der man gasset trekronene på 24 furutrær og gjorde en totaltelling av arter man fant i denne artsfattige skogtypen.
Skogbruket har ikke utryddet noen art de siste 100 år. (Foto: Norskog)
Resultatet av forsøket var 500 arter, hvorav 150 ikke tidligere var registrert i Norge og der rundt 10 arter var ukjente for forskningen. – Til tross for den manglende basalkunnskapen om arter prioriteres de økonomiske ressursene brukt på systemer og miljøtiltak som i hvert fall til dels forutsetter at dette kartleggingsarbeidet er gjort, sa han. – Som foregangsland innen miljøarbeidet blir Norge lett et miljømonument uten fundament, la han til.
– I denne situasjonen bruker Norge likevel antakelig det tidobbelte av penger på de fire store rovdyrene, målt i forhold til det som årlig bevilges til Artsdatabankens kartleggingsarbeid, fortsetter Nøkleholm. – Dette altså samtidig som vi mangler grunnleggende kunnskap om de øvrige artene. Det er hevet over tvil at artskartlegging er et offentlig ansvar, og i det perspektivet går vektlegging av mer «moteriktige» og tabloide miljøelementer (som f.eks ulv, som er en russisk ansvarsart), på bekostning av det helt nødvendige kartleggingsarbeidet. – Ungdom følger dessuten pengestrømmen og det er nå svært liten tilgang på biologer som behersker artsbestemmelse, hevder Nøkleholm.
– Det samme gjelder vektleggingen av naturtypekartlegging i kommunene, INON områder mv. som på et faglig vaklende og subjektivt grunnlag utløser restriksjoner som gir store konsekvenser for grunneiere, kommuner og verdikjeden som blir berørt, mener Nøkleholm.
– I Naturmangfoldloven er samtidig «føre var» prinsippet lovfestet, slik at en tiltakshaver må kunne gå god for at et naturinngrep har akseptabel miljøkonsekvens. Den måten ressursene prioriteres brukt i dag gir et nasjonalt selvpåført kunnskapsvakuum som i fortsettelsen gir offentlig forvaltning et juridisk grunnlag for å nekte samfunnsviktige tiltak, legger han til.
– Mangel på objektiv faktakunnskap leder også til unødige konflikter i ressursforvaltningen. I den rødgrønne regjeringens dokument, «Norske miljømål 2020» sies det eksempelvis for skogbrukets del at næringen innen 2020 skal drives bærekraftig og ikke utrydde arter. Dette i en virkelighet der skogbruket høster beskjedne 40 % av tilveksten og ikke har fått påvist å ha utryddet en eneste art siste 100 år. Man inkluderer da den perioden da skogressursene beviselig ble hardt brukt for å løfte norsk økonomi. Mangel på grunnleggende objektiv kunnskap gir grobunn for slike løse påstander, og bidrar til å undergrave anvendelsen av fornybare ressurser, fremholder Nøkleholm.
