Treforsker: – Væraldring og svertesopp er et gode

Artikkelen er skrevet av Lars Sandved Dalen i NIBIO

Utendørs trekonstruksjoner må stå imot vær og vind, og økt fokus på miljø og klima har gitt nye trebehandlingsmetoder og nye måter å bruke tre på som gir et mindre klimaavtrykk.

Norge har lang tradisjon for å bygge i tre, fra vikingskip og stavkirker til moderne høyhus i massivtre. Treteknologisk kunnskap danner grunnlaget for estetisk og funksjonell bruk av tre som byggemateriale.

– Riktig bruk av trematerialer og treprodukter i konstruksjoner er en forutsetning for at trevirket får lang levetid. Bruk av holdbare treprodukter produsert fra bærekraftig norsk skogbruk er både klimavennlig og smart ressursbruk. Det gir karbonbinding over lang tid, og kan erstatte andre materialer med høyere miljø- og klimapåvirkning, forteller Lone Ross Gobakken, forsker og treteknolog ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Hun forklarer at økt levetid på treprodukter oppnås ved å utnytte den naturlige holdbarheten til utvalgte treslag, ved å unngå konstruksjonsmessige feil, og/eller ved å behandle trevirket med en form for trebeskyttelse.

Å eldes med ynde

Men, det er også en mulighet å la trefasader eldes naturlig – uten beis eller maling på overflaten.

– En umalt trefasade kan være flott – den forteller en historie om bygningen den er en del av og om stedet der bygningen står. Sol og regn, temperatur og vind varierer med breddegrad, klimasone, landskap og vegetasjon. Dette er faktorer som vil påvirke trefasaden over tid, forklarer Ross Gobakken.

Byggekultur og arkitektoniske grep legger føringer for bygningens orientering, valg av kledning, takutstikk og vindusdetaljer. Dette er med på å bestemme hvordan sol, regn og soppvekst påvirker ytterveggen. Og det er summen av disse påvirkningene som så kan leses av i den umalte trefasadens ulike fargenyanser.

– Kunnskap om samspillet mellom sol, vær og vind og en umalt trefasade kan også omsettes i design og bli en dreiebok for hvordan huset blir seende ut, forteller Ross Gobakken.

Disputerer om svertesopp på umalte trefasader

Det er nettopp dette stipendiat Solrun Karlsen Lie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har studert. Hvordan kan slike ønskede eller uønskede visuelle endringer i en umalt trefasade brukes til å oppnå et bestemt uttrykk og design?

Solrun Karlsen Lie, som for øvrig disputerer fredag 5. april, har vært prosjektmedarbeider i forskningsprosjektet WoodBeBetter (2013-2018) som har vært finansiert av Norges Forskningsråd.

Karlsen Lie har i samarbeid med NIBIOs avdeling for treteknologi, og med Lone Ross Gobakken som veileder, utført en serie forsøk i laboratoriet og i felt for å finne ut hva som styrer utseendet til umalte trefasader over tid – og hva som skal til for å oppnå ønsket resultat.

– Det overordnede målet med avhandlingen min har vært å studere svertesoppvekst på umalt tre og undersøke om det er mulig på forhånd å forutsi hvordan trekledninger kommer til å se ut over tid, forklarer Karlsen Lie.

– Om vi får til dette kan det bli enklere å få til bra resultater med umalt tre som kledningsmateriale.

Svertesoppens sjatteringer i grått og svart

Det er først og fremst svertesopp som gir de mest markante og synlige endringene på trefasaden. Svertesoppens mørke hyfer og sporer mørkner trevirket og bidrar til trekledningens gråning over tid.

– Tidligere, når man forsket på svertesopp så var målet hovedsakelig å forhindre svertesoppvekst innendørs eller på malte overflater utendørs, forklarer Karlsen Lie.

– Og det er heller ikke så mye kunnskap om hvordan svertesoppvekst endrer utseendet på umalte utvendige kledninger.

Med dette som bakteppe gjennomførte Karlsen Lie flere undersøkelser for bedre å kunne forstå hvordan sol, vær og vind og ulike typer trematerialer påvirker framveksten av svertesopp.

– Resultatene skal gjøre det enklere å forutsi og modellere svertesoppveksten, forteller Karlsen Lie.

Fra kontrollerte forsøk på laboratoriet til utendørs feltforsøk

De første forsøkene ble utført under kontrollerte forhold innendørs i såkalte klimarom. I klimarommene ble trebiter av ulike treslag og -behandlinger påført svertesopp og eksponert over lengre tid i forskjellige temperatur- og fuktighetsregimer.

– Ut fra de første forsøkene i klimarom var det tydelige forskjeller i svertesoppvekst mellom ulike fukt- og temperaturregimer og mellom de ulike trematerialene som ble testet, forteller Karlsen Lie.

Når sammenhengen mellom temperatur, fuktighet og svertesoppvekst var etablert testet Karlsen Lie hvorvidt eksisterende svertesoppmodeller kan brukes til å forutsi svertesoppvekst på trekledning som blir periodisk oppfuktet av regn, tåke og kondensering.

Frem til nå har ikke svertesoppmodellene inkludert effekten av periodisk oppfukting, og Karlsen Lie fant at det var bemerkelsesverdig godt samsvar mellom tidligere modeller og eksperimentelle data, så lenge forskerne benyttet tilpassede klimatiske inngangsdata.

– Best samsvar var det ved å bruke relativ luftfuktighet i treoverflaten, estimert fra elektriske motstandsmålinger, som inngangsdata i modellen, forklarer Karlsen Lie.

Solrun Karlsen Lie undersøkte også hvordan ulike etablerte svertesopptester utført i laboratoriet samsvarte med tester utført utendørs.

– Selv om vi testet ulike kombinasjoner av temperatur og soppåføringsmetode, ga ingen av kombinasjonene gode indikasjoner på utendørs ytelse. Imidlertid ser vi at temperatur og soppåføringsmetode har stor innvirkning på mengden svertesopp som vokser på trebiter i agarskåler, forteller Karlsen Lie.

Siste del av Karlsen Lies doktorgradsarbeide ble viet utendørs studier av svertesopp på ulike umalte tresubstrater, og hvordan trekledningen visuelt ser ut etter over et år (62 uker).

– Resultatene fra langtidsforsøkene utendørs viste hvordan svertesoppen gir trevirket et mørkere utseende. I tillegg viste vi hvordan måling og evaluering av svertesoppvekst kan forbedres ved å i tillegg måle mørkhet og hvor jevn fargeendringen er, forklarer Karlsen Lie.

"Fargeendring i umalte trefasader"

Som en del av det store forskningsprosjektet «Wood Be Better» har NIBIO og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) gitt ut rapporten «Fargeendring i umalte trefasader – erfaringer og eksempler», en systematisering av ulike erfaringer med bruk av tre i fasader. (Se link i høyre spalte)

Treteknolog Lone Ross Gobakken er en av forfatterne av rapporten og hun forteller at målet med rapporten er at arkitekter, eiendomsutviklere, entreprenører, håndverkere, produsenter og huseiere skal kunne forutsi hvordan ytterveggen ser ut om to, ti og tredve år.

– Bare slik kan man gjøre bevisste valg når det gjelder umalte trefasader, avslutter NIBIO-forskeren.

Artikkelen er skrevet av Lars Sandved Dalen i NIBIO

Video: Svertesopp på trefasader: