Fuktskader og dårlig innemiljø
Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet ønsker at bremsene settes på når det gjelder bygging av passivhus i Norge. Årsaken er mulig risiko for fuktskader, luftveisinfeksjoner, astma og allergier.
– Jeg er bekymret for at man ikke har sett på mulighetene for at dette kan gå galt, sier overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet til Aftenposten.
Han sikter til at byggingen av passivhus er i ferd med å ta av i Norge. Flere tusen hus av denne typen er under konkret prosjektering eller bygging.
Aftenposten skriver at Sintef de siste fire årene har kurset rundt 200 arkitekter og ingeniører, og at det er utarbeidet en plan for å innføre passivhus som standardhus.
– Jeg har ikke sett noen publikasjoner hvor de tekniske løsningene er risikovurdert, eller at det er undersøkt mulige helsekonsekvenser eller sannsynligheten for at de kan oppstå, sier Bakke til Aftenposten.
Han ser tre hovedproblemer med måten passivhus bygges på, med tykkere vegger, svært strenge krav til tette hus og avhengighet av et spesielt ventilasjonssystem.
– Veggene i passivhus er så tykke at det blir vanskeligere å ventilere ut fuktighet som kommer inn i isolasjonen. Det kan føre til muggvekst i isolasjonen. Man må være sikre på at materialene ikke bli fuktige under byggeprosessen, for med så tykke vegger og tette hus er det vanskelig å få fukten ut igjen, påpeker Bakke, som sier videre:
– Senere må fuktsperren forbli helt tett gjennom hele byggets levetid. Det må aldri perforeres av rør, ledninger eller andre installasjoner uten grundig tetting rundt. Hvor langt levetid har disse tettemidlene, er blant spørsmålene han stiller.
Jan Vilhelm Bakke er også bekymret for at husene blir for varme sommerstid.
– Passivhusene er også for teknisk kompliserte for brukerne. Den mekaniske ventilasjonen må fungere uten avbrekk med forsvarlig vedlikehold. Mennesker gjør ofte feil, og i passivhus er det mye som kan gå galt hvis man ikke forstår og mestrer bruken av de tekniske installasjonene. Hus må være ”tilgivende”. Det vil si at det ikke er farlig om brukeren gjør noe feil, sier han til Aftenposten.
Han understreker at han ikke prinsipielt er motstander av passivhus, men motstander av at man ikke ser grundigere på mulighetene for helsemessige konsekvenser før byggingen av slike hus gjennomføres i stor skala. I den forbindelse understreker han at det ikke er publisert noen vitenskapelige studier i verdens største medisinske database, Pubmed, som kan dokumentere at passivhus fungerer problemfritt i praksis.
– Elementene som utgjør passivhus er kjent bygningsfysikk, og man vet rimelig godt hva helseeffektene er, sier Sverre B. Holøs i Sintef Byggforsk til Aftenposten. Han mener passivhusene er godt nok testet ut, men sier også at man heller ikke skal forvente at man er i mål med alt på dette området.
Holøs er heller ikke enig med Bakke om at passivhusene er for kompliserte å vedlikeholde for de som skal bo der.
– Et balansert ventilasjonsanlegg som passivhus trenger, har ikke mye vanskeligere brukergrensesnitt enn i dagens boliger, sier han.
"