KRONIKK:
En pakke for grønn omstilling – men ikke for alle
«Det er underlig at Regjeringen som selv har pekt ut skog- og trenæringen som en driver for grønn omstilling ikke sørger for en innretning som gir konkurranse på like vilkår. »
Skog- og trenæringen er pekt ut som en viktig driver for grønn omstilling. I 2019 la Regjeringen fram en egen strategi for økt forsknings, - utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringen for å utløse mulighetene. I den grønne omstillingspakken som kom før sommeren var imidlertid to av de viktigste forskningsinstituttene for næringen utelatt.
Forskningsinstituttene Treteknisk og RISE PFI har unik kompetanse innen materialkunnskap og prosessering i trebasert industri for utvikling av grønne produkter. De er innovasjonspartnerne til trebasert industri, også som samarbeidspartnere til andre viktige forsknings- og utdanningsmiljøer som SINTEF, Nibio, NMBU og NTNU.
Regjeringen lanserte før sommeren en tiltakspakke for grønn omstilling på 3,6 milliarder, hvor 300 millioner gis til forskningsinstituttene via Forskningsrådet. Innretningen på støtten gjør at verken RISE PFI eller Treteknisk får del i midlene til instituttsektoren. Pengene gis kun til forskningsinstitusjonene som mottar grunnbevilgning fra Forskningsrådet. Det gjør verken RISE PFI eller Treteknisk basert på dagens kriterier. Ved å knytte omstillingsmidlene til instituttene opp mot grunnbevilgning og kun gi tildelinger til institutter som allerede har grunnfinansiering forsterkes konkurranseulempene for de viktigste nisjeinstituttene for trebasert industri. Det er underlig at Regjeringen som selv har pekt ut skog- og trenæringen som en driver for grønn omstilling ikke sørger for en innretning som gir konkurranse på like vilkår.
Prinsippet Regjeringen har valgt for tildeling av midler til instituttsektoren gir en konkurransevridning til disfavør for to av de viktigste nisjeinstituttene for skog- og trenæringen.
Treindustriens bedrifter har lagt ned en massiv innsats og har klart å holde hjulene i gang i koronakrisen ved å ivareta smittevern og samtidig skape varige verdier. Treindustrien har en nøkkelrolle som del av både byggenæringen, skognæringen, energisektoren og transportsektoren. De viktigste produktene er byggematerialer, mens ulike biprodukter går til prosessindustri og energiformål.
Prosess21 har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet gitt strategiske anbefalinger for hvordan Norge kan minimalisere utslipp fra prosessindustrien innen 2050, samtidig som eksisterende og nye virksomheter har bærekraftig vekst. Det er avgjørende å stimulere til økt bruk av tre i bygg og andre konstruksjoner, hvor hele tømmerstokken tas i bruk ved å utnytte ulike kvaliteter til forskjellige formål. Kun slik kan biprodukter fra treindustrien tas fram for bruk av prosessindustrien for å nå sine mål.
En av konklusjonene i Prosess21 er at alle deler av virkemiddelapparatet må støtte opp om norskproduserte biobaserte produkter. Det er å forvente at de ovennevnte tiltakene henger sammen med Regjeringens egen strategi for grønn omstilling basert på skog, og at Nærings- og fiskeridepartementet lytter til prosessindustriens anbefalinger i Prosess21.
Koronasituasjonen gjør det prekært å sikre arbeidsplasser, også på lengre sikt. Finansiering av nye utviklingsprosjekter for at aktivitet både i industrien og i forskningsinstitusjonene opprettholdes, er avgjørende. Investeringer må ikke tapes eller stoppe opp som følge av krisen. Utviklingsoppgaver i bedriftene må løses, og den unike ekspertisen i FoU-miljøene må opprettholdes for ikke å tape kompetanse for å få til grønn omstilling.
Prinsippet Regjeringen har valgt for tildeling av midler til instituttsektoren gir en konkurransevridning til disfavør for to av de viktigste nisjeinstituttene for skog- og trenæringen. Dette taler imot Regjeringens egen strategi for økt innovasjon i skog- og trenæringen, og er uheldig for bransjens innovasjonskraft.
Oslo, 16. september 2020
