Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Klimakur 2030: Tiltak i skog

Hvordan få økt karbonfangst i skogen?

Publisert

Artikkelen er skrevet av Nibio

Hvert år har skogen i Norge et netto opptak av nær 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og stående volum tilsvarer en milliard tonn CO2. Klimakur 2030-rapporten som ble lagt frem for få dager siden presenterer tiltak og virkemidler, blant annet for økt netto karbonfangst i skog.

Skogforsker og avdelingsleder Gunnhild Søgaard har ledet faggruppen ved NIBIO som har utredet skogtiltak for Klimakur 2030 på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Hun forteller at det er et betydelig potensial for å øke skogens klimabidrag gjennom riktig skogforvaltning.

– Foryngelse med riktig treslag og en høyere plantetetthet enn dagens praksis vil øke opptaket på sikt. I tillegg vil riktig utført ungskogpleie, og andre tradisjonelle skogskjøtseltiltak, kunne bidra til både økt opptak, og også bedre kvalitet på trærne, forteller Søgaard.

– Bedre kvalitet betyr høyere sagtømmerandel. Det betyr at mer trevirke kan brukes i varige treprodukter. Dette er viktig for å øke klimanytten, påpeker hun.

De fleste tiltakene gir størst effekt på lang sikt

I bakgrunnsrapporten om skogtiltak til Klimakur 2030 er effekten av ulike nivåer med nitrogengjødsling av skog, plantetetthet og skogplanteforedling framskrevet til 2100. Disse tiltakene er allerede implementert, men det er et restpotensial som ennå ikke er utløst.

– De fleste skogtiltakene vil først ha effekt på lang sikt, men nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt er to tiltak som også vil ha effekt på kort sikt, frem mot 2030, forklarer Søgaard.

– Det er også viktig å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, mens skogen vokser godt.

De fleste skogtiltakene vil som sagt ha full effekt først på lang sikt. Dels fordi det vil være et begrenset areal tilgjengelig hvert år – bare en liten del av skogarealet hogges og forynges hvert år – og dels fordi det tar litt tid før den nye skogen begynner å vokse riktig godt.

– For å oppnå det potensialet som ligger der langt frem i tid, er det imidlertid viktig å implementere disse tiltakene så raskt som mulig, påpeker Søgaard.

Norske skoger har et betydelig årlig netto opptak av CO2. Klimagassregnskapet viser imidlertid at årlig netto opptak har avtatt noe de siste årene.

– Dette vil fortsette å avta en tid fremover, men med mer intensiv skogskjøtsel er det mulig å snu denne trenden, forklarer Søgaard.

Selv om det årlige nettoopptaket avtar noe, fortsetter det å være betydelig, med over 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Søgaard forklarer nedgangen blant annet med en økende andel gammel skog, økt hogst, samt redusert investering i skogkultur de siste tiårene

– Dette gjør at nettoopptaket av CO2 i skogen vil gå noe ned frem mot 2050.

– Økt innsats fremover, med blant annet tettere planting, optimalt treslagsvalg og riktig utført ungskogpleie vil på sikt kunne motvirke denne trenden, forklarer Søgaard.

Et varmere og våtere klima gir bedre vekst, men også mer storm, vindfall og flere skogbranner

Selv om høyere temperaturer og mer nedbør vil kunne gi bedre vekstforhold for mange trær, fører klimaendringene også til økt risiko for skogskader i fremtiden. Forskerne forventer økt frekvens av naturlige forstyrrelser, slik som vindfall, insektskader og skogbrann, noe som vil bidra til økte utslipp av klimagasser. Høy beredskap og forebyggende skogskjøtsel kan begrense utslipp fra slike hendelser.

– Skogbruket har en rekke tilpasninger til et endret klima som kan bidra til å opprettholde verdiproduksjonen. I mange tilfeller vil dette kunne være samsvarende med tiltak for å motvirke klimaendringer, men ikke alltid, forklarer Søgaard.

Hun påpeker at Klimakur 2030 er et viktig steg på veien for å øke kunnskapsnivået om noen av de tiltakene som kan være aktuelle for å redusere potensielle utslipp av klimagasser forårsaket av skogskader. Rapporten er ikke noen helhetlig gjennomgang av alle mulige klimatiltak i skogbruket, men den presenterer en første gjennomgang av noen nye mulige klimatiltak, og framskrivninger av implementerte klimatiltak.

– Rapporten kan forhåpentligvis være et nyttig steg på veien mot enda bedre kunnskap om hvordan vi best kan forvalte skogene våre for å øke klimanytten, sier Søgaard.

Klimatiltak i skog har stor effekt på lang sikt

Skogen utgjør mer enn en tredel av Norges landareal (37 %) og har et årlig netto opptak av CO2 på litt under 30 millioner tonn CO2, om lag halvparten av Norges samlede utslipp av klimagasser.

Rasmus Astrup er forskningssjef ved NIBIO. Han har forsket på skog og klima i en årrekke. Astrup påpeker at skogdebatten påvirkes av hvorvidt man velger et kort eller langt tidsperspektiv. Er det utslippene frem mot 2030 som er viktige, eller er det viktig hvordan utslippene utvikler seg frem mot 2100?

– I nordlige, boreale områder av kloden er skogbruk en langsiktig geskjeft. Det skogeieren planter i dag høstes kanskje ikke før om 80-100 år. Tiltak vi setter i verk i dag har kanskje ingen synlig effekt før 2030, men de vil kunne ha en veldig stor effekt på mengden klimagasser i atmosfæren mot slutten av dette århundret, forklarer forskningssjefen.

– Det generelle budskapet er å gjøre det vi kan for å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig har vi muligheten til å gjennomføre store og relativt rimelige tiltak i arealbrukssektoren. Ulempen med mange av skogtiltakene er imidlertid at det tar mange år før effekten blir synlig.

– Selv om noen av skogtiltakene kan skape stor debatt, er mange av de foreslåtte tiltakene ukontroversielle. De krever verken store samfunnsendringer eller endringer i livsstil. Dessuten skaper de nye arbeidsplasser. De bidrar til økt sysselsetning. Å plante skog for å fange CO2 er dessuten en velkjent teknologi – som fungerer, avslutter Astrup.

Artikkelen er skrevet av Nibio