Bare punktum

Enten du er snekker, møbelsnekker, treteknolog, forsker, husfabrikant, direktør, eller styreformann, bør du være opptatt av ideer og nyskaping. For det er jo de nye ideene som driver oss fremover. Det er de nye ideene enten det nye produkter, nye arbeidsmetoder eller ny produksjon som skaper et fortrinn. Men hvordan er egentlig mulighetene for nyskaping og kreativitet?

Jeg leste nylig boka Eurekaformelen av Børre E. Werner. En bok som skal gi deg oppskriften på hvordan komme opp med de kreative ideene.

Det var spesielt et sitat i boka som fikk meg til stoppe opp. Et sitat som fikk meg til å tenke litt ekstra på nettopp treindustrien og alle dens bransjer:

­

- Barn starter på skolen som spørsmålstegn og ender som et punktum. – Neil Postmann

Ja, er det slik? For hvor ble det av de kreative fagene, og fagene der det å skape noe er målet. På de fleste skoler er dette nå satt til et minimum. Og fag som innebærer trearbeid vil også koste noe. Der mine barn går på skolen foregår det meste av de kreative fagene med såkalt ”verdiløse” materialer. (les; det du har hjemme, les; tomme dorullhylser, knapper og glansbilder)

Hvor ble det av sløydtimene, som skal gi oss snekkere, møbelsnekkere, designere og som skape noe av det meste norske materiale som finnes, nemlig treet? Vil dagens punktumer som er gode i teoretiske fag ha muligheten til skape? Skape de nye gode, kreative ideene vi trenger for å sikre en fremtid.

Har mangelen på sløyd i norske skoler noen påvirkning for rekrutteringen til bransjen?

Vil disse punktumene som kommer ut fra grunnskolen velge fag med tre? Med så liten kjennskap til materialer og til det å skape noe selv, tror jeg vi kommer til å slite i fremtiden. Det er allerede store nok utfordringer når det gjelder å få nye folk til å vise interesse for faget.

I Werner sin bok, mener han at det er spørsmålene som skaper de gode ideene. For det er gjennom å besvare de rette spørsmålene at vi løser problemene. Og noen av de beste oppfinnelsene her i verden er nettopp, en løsning på en utfordring.

Kan våre kjære, håpefulle punktumer finne spørsmålene for fremtiden? Og sikre at bransjen ikke blir forgubbet, nedbemannet og kriserammet. Vi bare spør. Eller er det noen har en ide om hvordan vi kan sikre oss at de håpefulle forblir spørsmålstegn?