Dystert hos naboen

Lederartikkelen er hentet fra Treindustrien 4/2012 - Skriv inn dine kommentarer nederst på sida

Man må stålsette seg når man skal lese nyheter om treindustrien i Sverige. Det er velkjent at bransjen her hjemme sliter med tynne marginer, høy lønnsvekst som reduserer konkurranseevnen og stadig tøffere konkurranse fra øst. Men vårt naboland i øst har det atskillig verre. Hver eneste uke kommer det nyheter om konkurser. Og det spekuleres i hvem som blir den neste som går overende. Bruket Boo Forssjö hadde holdt på i utrolige 500 år, men gikk konkurs i august. Når man taper mellom 100 og 150 kr pr m3, går det jo ikke.

Det heter seg at svenske sagbruk nå er inne i sin verste periode på 40 år. At den svenske krona i sommer styrket seg med 10 prosent i forhold til euro gjorde vondt verre. Når man har kostnadene i svenske kroner og 60 prosent av inntektene i euro, blir det tungt. Spesielt når finske og tyske konkurrenter har sine kostnader i euro.

Svenske bransjeeksperter sier at det kommer til å bli enda verre før det snur til det bedre. Den magre trøsten er at de samme ekspertene sier at det vil bli høyere etterspørsel etter trelast igjen, men først på lengre sikt.

Det er noen vesentlige forskjeller mellom den svenske og norske treindustrien. Den svenske industrien er vesentlig større, og de er atskillig mer eksportrettet enn oss. Svenskene er derfor mye hardere rammet av krisen i Europa enn vi er. I tillegg har svenskene slitt med svært høye råvarekostnader. Tidligere var det godt samsvar mellom treindustriens markedssituasjon og råvareprisene, altså prisen på skurtømmer og massevirke. Den siste tiden har det ikke være noe slikt samsvar. Tømmerprisen i Sverige steg kraftig i 2010 da lagrene etter Gudrun-orkanen i 2005 var oppbrukt. Og siden har tømmerprisen holdt seg høy. Til stor glede for skogeierne, men til stor bekymring for treindustrien.

Den svenske trebransjen må også ta inn over seg at tilbudssiden fortsatt er for stor i forhold til etterspørselen i hjemlandet og fra et kriserammet Europa. Altså overkapasitet. Og når tilbudet er større enn etterspørselen, faller prisene. Hvis ikke leverandørene frivillig redusererkapasitet og tilbud, tvinger konkurser seg fram.

Kanskje skal vi ikke klage så mye her på berget likevel?