Illustrasjon: colourbox.com
Illustrasjon: colourbox.com

Importskam

LEDER: «Sagbruk, høvlerier og trevarefabrikker er hjørnesteinsbedrifter i en lang rekke kommuner. Den som aktivt lar være å støtte den lokale bedriften, vil – for å bruke en klisjé – pisse i buksa for å holde varmen.»

Publisert

Lederartikkelen er hentet fra Treindustrien 1/2020

«Flyskam» har gått inn i språket som et symbol på at folk vil gjøre noe for å redde miljøet, men at de ikke helt skjønner hvor de kan bidra mest. På Trevaredagene lanserte styreleder Ole Olsen i Norske Trevarer et viktigere uttrykk. «Importskam».

Da handlet det om økonomi. Den som kjøper inn for en kommune, bør handle lokalt – av dem som betaler lønna hans eller hennes – ifølge Olsen, som selv har ti år som ordfører bak seg. Utenlandske konkurrenter bidrar ikke med moms, skatt eller arbeidsgiveravgift, og de skaper ikke en eneste lokal arbeidsplass.

«Importskam» bør like mye være et spørsmål om å ha dårlig samvittighet for klimaet. Det er ikke bare snakk om å la være å støtte lokale arbeidsplasser og lokal økonomi. Sintef-forskning viser hvordan både kledning, konstruksjonsvirke og isolasjon er mye mer miljøvennlig når det kommer fra Norge enn når det kommer fra for eksempel Polen eller Estland. Og det handler bare om selve produksjonen – frakt kommer i tillegg.

Hunton har for eksempel tatt konsekvensen av miljøtallene. Trefiberisolasjonen som ble produsert i Polen før, ble hentet hjem til ny fabrikk på Gjøvik. Da den ble laget i Polen, var den ikke så grønn likevel.

Men det skader ikke å tenke på lokalsamfunnet, heller. Sagbruk, høvlerier og trevarefabrikker er hjørnesteinsbedrifter i en lang rekke kommuner. Den som aktivt lar være å støtte den lokale bedriften, vil – for å bruke en klisjé – pisse i buksa for å holde varmen.

Uansett hvor mye varmere Norge blir med klimaendringene i fremtiden, blir det ikke varmt nok til at dét er en god idé.

Se hva du kan lese om i Treindustrien 1/2020 her

    Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året. Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

    Vil du bli bedre kjent med bladet?
    - Last ned bladet elektronisk
    - Eller bestill abonnement

    Her får du et innblikk i hva vi skriver om