Samarbeider for økt ombruk og gjenvinning av treavfall

Artikkelen er skrevet av Nibio.

– Utviklingen mot en mer bærekraftig og karbonnøytral økonomi krever fornuftig ressursbruk og nye forbruksvaner, forklarer sosiolog og NIBIO-forsker Atle Wehn Hegnes. Han leder forskningsprosjektet «Ommat og ommat», som skal finne nye metoder for å redusere mengden av treavfall.

– Vi kaster stadig mer trevirke, og selv om mye av treavfallet går til forbrenning og energiproduksjon kan mer gjenbrukes – gjerne flere ganger – før det går til forbrenning, påpeker Hegnes.

Nye EU-regler stiller dessuten strenge krav til grad av ombruk og materialgjenvinning av avfall.

Stadig mer treavfall

Mye av årsaken til de økte mengdene treavfall er økt bruk av tre generelt. I 2017 havnet i alt 11,7 millioner tonn avfall på norske avfallsmottak. Sju prosent av dette var trevirke. Totalt ble det generert nær 780 tusen tonn treavfall; 36 prosent av dette kom fra private husholdninger, 33 prosent fra bygge- og anleggsvirksomhet og ni prosent fra industrien.

– Mengden og antall produkter vi kjøper har betydning for hvor mye avfall vi genererer, og hvor mye avfall som til slutt havner på en eller annen gjenvinningsstasjon. Så enkelt og så vanskelig er det, påpeker Hegnes.

Et produkts levetid blir dermed svært viktig i diskusjonen om et mer bærekraftig samfunn. Stadig flere forskere, bedrifter, interessegrupper og næringsklynger, myndigheter og politiske miljøer ønsker å forstå mer om produkters levetid. Hvilken effekt har levetiden og kvaliteten til alt det vi kjøper og omgir oss med på klodens miljø og klima.

– Slik vi har organisert oss i dag, forårsaker store deler av forbruket vårt – og produksjonen av varer – betydelig og langvarig belastning og skade på samfunn og natur. Plastproblemet er bare et av en rekke avfallsproblem som har fått stadig større oppmerksomhet, forklarer Hegnes.

– Vi kommer ikke utenom grunnleggende endringer av reguleringsmekanismer og forbrukspraksis, om vi vil bevare livsgrunnlaget for oss og dem som kommer etter oss, påpeker NIBIO-forskeren.

Viktig å etterspørre produkter med lang levetid

Et bidrag til en slik endring av samfunnet – en endring fra en lineær til en mer bærekraftig sirkulær økonomi – er blant annet at vi i økende grad etterspør og forbruker pålitelige, funksjonelle, gjenvinnbare produkter med lang levetid.

Dette tilpasningsarbeidet foregår i alle deler av samfunnet – fra klær og skotøy til biler, båter og bygg.

Som et ledd i arbeidet med å redusere avfallsmengdene har også NIBIO-forskerne begynt å studere avfallsstrømmene for å finne ut av hvordan mengdene kan reduseres ved både avfallsminimering, ombruk og materialgjenvinning.

– Omlag 95 prosent av treavfallet som i dag samles inn går til energigjenvinning, og noe blir sendt til forbrenning i andre land. Målet vårt er å produsere kunnskap som kan bidra til økt ombruk og effektiv materialgjenvinning. Da er det også viktig med kunnskap om menneskers adferd og handlingsmønstre, påpeker NIBIO-forskeren.

Intervjuer forbrukerne for å forstå deres forbruksmønstre

Som sosiolog forsker Atle Wehn Hegnes blant annet på hvordan sosiale og kulturelle forhold spiller inn når folk kjøper, bruker og eventuelt kaster trematerialer. Dette er kunnskap som kan bidra til bedre å forstå hva som skal til for å redusere avfallsmengdene og redusere mengden treavfall som går til forbrenning.

Det er nemlig store mengder trevirke som i dag havner i en container på et av våre mange kommunale avfallsdeponier, for så å bli sendt til forbrenning i Norge eller i et annet land.

– Som sosiolog er jeg opptatt av å beskrive hva forbrukerne og de som jobber med ombruk og gjenvinning faktisk gjør, og forstå hvorfor de gjør det, forklarer Hegnes.

Hegnes driver kvalitativ forskning. Det vil si at han for eksempel gjennomfører samtaler med de som besøker avfallsstasjonene. Istedenfor å be de besøkende svare på et spørreskjema, snakker forskerne med dem. De besøkende kan bl.a. bli bedt om å fortelle historien til den planken eller treplaten de kaster.

– Et slikt enkelt spørsmål åpner for et mangfold av interessante beskrivelser og forklaringer, forklarer Hegnes. Samlet bidrar historiene om treavfallets kvalitet og levetid til en dypere forståelse av hva som ligger bak folks forbruksmønstre – hvorfor de ombruker og gjenvinner, og ikke minst hvorfor de ikke gjør det.

– Man kan tenke på det som den sosio-kulturelle komponenten i et produkts levetid. Folk kaster jo ofte trematerialer uten at de er råtne eller ødelagt. Hvorfor gjør de det?

«Ommat og ommat»-prosjektet har som mål å undersøke folk og organisasjoners forståelse av kvaliteten til trevirke som blir gjenvunnet. Et viktig spørsmål er hvordan begrepet «trekvaliteter» er definert i standarder og forskrifter og i det offentlige og i samfunnet generelt.

Kaskadebruk av tre

Treteknolog Lone Ross Gobakken ved NIBIO deltar også i forskningssamarbeidet om hvordan mengden treavfall kan ombrukes og gjenvinnes i nye produkter. Hennes spesialitet er trevirkets fysiske levetid og holdbarhet, altså hvor lenge for eksempel den utvendige trekledningen holder før det skal skiftes ut og hva som kan gjøres – både byggeteknisk og med overflatebehandling – for å øke trevirkets levetid.

Når treverket har endt sin første levetid, for eksempel som trekledning eller terrassedekke, blir det levert som treavfall. Sammen med annet treavfall fra nybygg, industri, emballasje, og også utrangerte tremøbler, utgjør denne avfallsfraksjonen en svært sammensatt masse. For å kunne utnytte treavfallet videre, enten ved ombruk eller materialgjenvinning, er det viktig med informasjon om mengden og kvaliteten på de ulike typene treavfall.

– Denne informasjonen danner grunnlaget for om videre bærekraftig bruk av trevirket er mulig. Ideelt ønsker vi at trevirket skal brukes flere ganger i ulike produkter, det som kalles kaskadebruk, før det blir benyttet til energigjenvinning, forklarer Gobakken.

Artikkelen er skrevet av Nibio.