Åpner opp for mer lukket hogst

– Hogstform er en sentral del av hvordan vi driver skogen, og valg av hogstform har betydning for både klima, miljø og skognæring, sier skogforsker Aksel Granhus ved Nibio på Ås.

Sammen med kollegaer ved Nibio og forskere ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Norsk institutt for vannforskning (Niva) har Granhus undersøkt hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.

Granhus forklarer at åpne hogstformer har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig. Men, at det fra flere hold stilles kritiske spørsmål om hvordan dagens skogbruk påvirker ulike økosystemtjenester fra skog. Et alternativ til åpne hogster, slik som flatehogst, er det som kalles lukkede hogster.

– Lukket hogst betyr at man i hvert hogstinngrep bare tar ut en del av trærne, slik at det står igjen trær også etter hogst, forklarer Granhus.

Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer – også i det norske skogbruket. I forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifiseringsordningen PEFC Norge i 2020, var et av målene nettopp å øke arealet med lukkede hogster.

– Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer.

Stort potensial for lukkede hogster i norsk skog

Med dette som bakteppe ga Miljødirektoratet forskere ved Nibio, Nina og Niva i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer vil kunne ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.

For å løse oppdraget gikk forskerne gjennom relevant litteratur, benyttet tallmateriale fra Landskogstakseringen, gjennomførte datamodellering og simuleringer, og foretok ekspertvurderinger.

Resultatene av undersøkelsene viste at så mye som 38 prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre barskog (hogstklasse 4 og 5) kan være egnet til lukkede hogstformer.

Produktiv skog er skog som i snitt over et omløp kan produsere minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar og år. Et omløp er tiden det tar fra planting til sluttavvirkning, typisk 60-80 år for granskog.

– I praksis vil lokale forhold, slik som risikoen for sykdom på trærne eller at skogen blåser overende, også påvirke hvor egnet skogen er for lukkede hogstformer, sier forskningssjef ved Nibio, Aksel Granhus.

Potensiale for økt karbonfangst, viser datasimulering

Hva så med karbonlagringen i skogen? Vi vet hvor mye skog vi har i Norge i dag, og hvor mye CO₂ den har lagret. Men hva skjer om skogbruket går over til andre måter å skjøtte skogen på?

Ved hjelp av modellsimuleringer, matematiske beregninger av ulike fremtidsscenarier, sammenlignet forskerne karbonfangsten ved lukkede hogster med dagens situasjon. En av forutsetningene for modellsimuleringen var at like mye tømmer skulle hogges i fremtidsscenariene, med økt andel lukket hogst, som i et «business-as usual»-scenario med en skogbehandling som i dag.

Skogbehandling er hvordan man skjøtter skogen.

Det viste seg at scenariet med høyest andel lukket hogst – der om lag en fjerdedel av hogstene ble utført som skjermstillingshogster og selektive hogster – ga et samlet meropptak av CO₂ på nærmere 32 millioner tonn CO₂ frem mot år 2100. Dette utgjør et ekstra årlig opptak på 400 000 tonn CO₂, og tilsvarer 0,8 prosent av Norges totale menneskeskapte utslipp av klimagasser i 2021.

Nibio-forsker Aksel Granhus forklarer at dette noe overraskende resultatet må ses i lys av at et større areal må tas i bruk for å oppnå samme mengde tømmer.

– I tillegg vil lukkede hogster kreve hyppigere inngrep, og mer infrastruktur i form av skogsveier, enn dagens bestandsskogbruk med åpne hogster gjør.

– Målsetningen om å øke andelen lukket hogst, og samtidig opprettholde et avvirkningskvantum på samme nivå som med dagens skogbehandling, kan bli krevende å kombinere. Det blir en utfordring, sier Granhus.

Lukkede hogster er både positivt og negativt for skogens naturmangfold

Nibio-forskerne Ken Olaf Storaunet og Jørund Rolstad har sammen med forskere fra Nina sett nærmere på effektene av mer lukkede hogster for det biologiske mangfoldet i skogen og for indikatorer på skogens økologiske tilstand.

En av konklusjonene deres er at mer selektiv hogst vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet, i første rekke for de viktige mykorrhiza-soppene, samt for andre skoglevende arter som trenger skyggefulle steder å vokse i.

Samtidig påpeker forskerne at en økt andel lukkede hogster vil kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper – dersom økt andel lukket hogst fører til hogst på større områder totalt sett.

– For de aller fleste indikatorene i fagsystemet for økologisk tilstand og naturindeks er effekten av endret hogstform vurdert som nokså liten, sier forsker Ulrika Jansson ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Jansson forteller at det heller ikke er funnet støtte for at mengden død ved eller gammel skog vil øke eller minke ved å øke andelen lukket hogst, heller ikke mengden grove lauvtrær – det som kalles eldre lauvsukseksjon.

Ifølge Jansson er ROS-indikatoren (rogn-osp-selje) mer følsom for nyrekruttering av lauvtrær enn eldre lauvsuksesjon, og vil kunne påvirkes negativt av økt skjermstillingshogst og selektiv hogst, siden rekrutteringen av disse treslagene er best i lysåpne miljøer.

– Når det gjelder hjortedyrbestandene er trolig effekten også liten. Det samme gjelder for de store rovdyrene, sier Nibio-seniorforsker Ken Olaf Storaunet.

Hva så med vannet i skogen?

Flatehogst innebærer et dramatisk inngrep i den stående skogen. Fjerning av biomasse, det vil si trærnes røtter, stamme og greiner med nåler, reduserer trærnes opptak av næringsstoffer og vann – noe som igjen vil føre til økt vannføring og lekkasje av næringsstoffer fra jord til vann.

I tillegg kan hogstmaskin og lassbærer (maskinen som frakter tømmeret ut av skogen) etterlate seg dype spor og grøfter der vann kan renne, og på den måten forårsake erosjon.

– Når det gjelder effekter på vannmiljø, kan lukkede hogstformer moderere de negative effektene av flatehogst på vannføring og tap av næringsstoffer, sier seniorforsker Heleen de Wit ved Niva, Norsk institutt for vannforskning, en av forfatterne bak rapporten.

De positive effektene av mindre erosjon og avrenning vil imidlertid kunne motvirkes av at hogstarealet blir større, gitt samme uttak av tømmer, samt av behovet for mer skogsbilveier.

– De negative effektene av lukkede hogster på skogens vannmiljø er særlig knyttet til at det vil kreve at man må inn i samme område og hogge oftere, og at inngrep i form av økt veibygging kan medføre erosjon, forklarer de Wit.

Mer lukket hogst krever ny kunnskap og gode verktøy

Nibio-rapporten om lukkede hogster gir ny kunnskap om effektene av mer lukkede hogster i norske skoger, men avdekker samtidig store mangler i kunnskapen omkring lukkede hogster.

– En samlet vurdering av effekter på skogproduksjon, karbonbinding, potensielle konflikter knyttet til arealbruk, samt effekt på økosystemer og enkelt-indikatorer vil kreve både nye analyser og en tverrfaglig tilnærming, hvor også videreutvikling av modellverktøy og scenarier vil være viktige elementer, avslutter Nibio-forsker Aksel Granhus.

Last ned rapporten her