Fornøyd med skogmeldingen

Det er fortsettelsen det hele nå kommer an på, understreker Norskog: For det første i hvilken grad satsingsområdene faktisk følges opp med oppriktig tyngde, samt om regjeringen klarer å enes med samarbeidspartiene om et kraftig løft for skogsektoren ved inngangen til bioøkonomien.

( Regjeringens omtale av meldingen, og selve meldingen finner du her )

Her kan du lese Norskog sin kommentar i sin helhet:

Det har vært knyttet store forventninger til regjeringens Skogmelding som ble lagt frem fredag 14.okt. Situasjonen er en helt annen enn forrige gang en tilsvarende melding ble lagt frem. Nå har vi sviktende oljeinntekter og fokus på klimautfordringer, som igjen har løst ut et massivt politisk ønske om et «Grønt Skifte» i norsk økonomi. Det regjeringsoppnevnte utvalget fra skognæringen, SKOG22, lover en sensasjonell firedobling av dagens samlede verdiskaping på snaue 40 milliarder kroner årlig, i bytte mot bedre rammebetingelser. Det betyr at det er mange som forventer mye av både regjeringen og skognæringen.

Det blir derfor stadig klarere for politikerne at Norge mangler produksjon av fysiske varer som etterspørres i et verdensmarked, noe som betinger at næringslivet må gis forutsetninger for produksjon og utvikling. Oljeindustrien har hatt dette, mens hovedoppgaven for øvrig næringsliv i Norge nærmest har vært å kjøle ned en brennhet olje-økonomi. Konsekvensene har særlig skognæringen fått merke med en industridød uten sidestykke i norsk historie. Dette fra en situasjon ved årtusenskiftet der «skog og tre» var like betydningsfull for norsk økonomi som «fiskeri og havbruk».

NORSKOG er fornøyd med å kunne kvittere ut nærmest hele vår næringspolitiske ønskeliste i Skogmeldingen. Det er fortsettelsen det hele nå kommer an på. For det første i hvilken grad satsingsområdene faktisk følges opp med oppriktig tyngde, samt om regjeringen klarer å enes med samarbeidspartiene om et kraftig løft for skogsektoren ved inngangen til bioøkonomien.

Meldingen gjør et faglig og objektivt oppgjør med et forvirrende ordskifte rundt skogen som klima- og miljøfaktor. Regjeringen legger for det første til grunn konklusjonene rundt skogens rolle i klimaarbeidet som er utformet av FN’s klimapanel. Dette er viktig fordi klimapanelet er klare på at bærekraftig bruk av skogressursene faktisk er et nødvendig ledd i klimaarbeidet. Meldingen gjør samtidig en grundig faglig analyse både av situasjonen, utviklingen og måleparameterne for miljøverdier i skog. I denne sammenheng sies det indirekte at en tendensiøs bruk av faglig informasjon forstyrrer det faktum at miljøsituasjonen i Skog-Norge faktisk er god og i positiv utvikling. Denne erkjennelsen fra regjeringen viser et ønske om objektiv, vitenskapelig tilnærming til miljøarbeidet i skog, som lover godt for samarbeidet mellom offentlige myndigheter og skognæring i tiden fremover.

Den uheldige reguleringen av eiendomsmarkedet er en gjenganger i meldingen. Siden konsekvensene er reduserte investeringer og aktivitet i skogen er det helt nødvendig at politikerne tar grep hvis man ønsker firedoblingen av verdiskapingen. NORSKOG er derfor tilfreds med at regjeringen synliggjør årsakene bak ønsket fra en samlet skognæring om å liberalisere markedet. Det er nå bare å håpe at også samarbeidspartiene fanger opp denne virkeligheten, og agerer i tråd med signalene fra SKOG22.I motsatt fall undergraver disse partiene landets kanskje fremste forutsetning for et «grønt skifte».

Regjeringen poengterer at nøkkelbiotoper avdekket i skogbruksplanleggingen fremover vil øke i omfang med økt kunnskap og vurdert areal. Samtidig er det slått fast at nøkkelbiotopene skal telles inn i målet om et 10 % vern av skog, noe som tilsier at vernemålet nødvendigvis må være svært langsiktig. Samspillet mellom frivillig vernede områder og et stadig økende nettverk av nøkkelbiotoper vil etter vårt syn være en dynamisk tilnærming til avveid samspill mellom artsvern og næring. I den sammenheng vil den annonserte kartleggingen av gammelskog forhåpentligvis rydde opp i begrepsforvirringen rundt ordet gammelskog. Mens skogbruket generelt anvender begrepet om hogstmoden skog, så mener miljøbevegelsen i realiteten svært gammel skog. Ivaretakelse av slike trær må også basere seg på frivillighet og vi forutsetter at metodikken utformes i samarbeid med næringen. Her er det viktig å opprettholde en fleksibilitet i utvelgelse av områder for frivillig vern og at graden av frivillighet ikke uthules. I bunnen for dette må det forutsettes at det finnes en solid vitenskapelig dokumentasjon av både behovet og grunnlaget for utvelgelse. I dette arbeidet, med nøkkelbiotoper og gammelskog, kan det ligge et grunnlag for økt konflikt mellom næringen og miljøsiden i fremtiden.

Arbeidet med planteforedling og effektiv planteforsyning er svært viktig for en sunn, resistent og produktiv fremtidsskog. I meldingen vektlegges dette tungt.Det gis positive signaler til Skogfrøverkets arbeid og samtidig en klar ordre til planteskolene om å finne en hensiktsmessig struktur. Også dette i tråd med våre anbefalinger.

Meldingen uttrykker ønske om skjerpet innsats for skogkulturarbeidet. I tillegg til planting gjelder dette særlig ungskogpleie. Det er en kjensgjerning at mye av skogen i Norge er svakt skjøttet, noe som gjør driftskostnadene høye, samt volumet og kvalitet på virket noe redusert. Dette må samtidig sees i sammenheng med regjeringens prisverdige satsing på skogsbilveier. Både løpende skjøtsel og effektiv skogsdrift betinges av tilgang til arealene og da er veidekningen viktig. Med satsingen på skogsbilveier og tømmerkaier leverer regjeringen i tråd med våre strategier for en langsiktig, levende og flersidig næring til beste for eieren og samfunnet.

Kompetanse og utvikling er også en gjenganger i meldingen som også NORSKOG vil understreke. Vi er imidlertid skeptiske til ensidig vektlegging av tunge forskningsinstitusjoner. Nesten uten unntak kommer nye produkter i markedet fra eksisterende bedrifter og ikke fra forskningen. Forskningen leverer naturligvis helt nødvendig grunnforskning for utviklingen, men det er først når denne er relevant nok til å utløse en produksjon at forskningen har gitt effekt. Uten et vitalt FoU-arbeid i bedriftene vil innovasjonene la vente på seg. Derfor mener NORSKOG at mer ressurser bør prioriteres mot de utøvende leddene i verdikjeden. Norge er helt på bunnplass i Norden når det gjelder satsing på FoU, og med landets særegne forutsetninger og utfordringer må dette løftes for å øke produktiviteten og innovasjonsgraden. Det gir ingen norsk innovasjon ved alene å lene seg på andre lands FoU-arbeide. Regjeringen trekker selv spesielt frem den tremekaniske industrien i meldingen. Denne representerer motoren i verdikjeden og vi er svært tilfreds med at regjeringen viser forståelse for akkurat dette. Det er nå viktigere enn noensinne å utvikle det lille vi har igjen av pågående virksomhet ut fra den logikken at innsatsen må konsentreres mot de mest realistiske prosjektene.Verdikjeden sliter med lønnsomhet og har lenge måttet nedprioritere utviklingsarbeid. Vi er derfor svært glade for at regjeringen ønsker en diskusjon rundt dette med næringslivet.

Skattepolitikken er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for utvikling i næringen. Som SKOG22 også konkluderer med, har også NORSKOG ønsket en flat kapitalskatt for å øke viljen til å drive aktivt skogbruk i en eiermasse der skogen har liten økonomisk betydning. Dette har regjeringen ikke tenkt å levere. Temaet er omfattende og komplisert, men kortversjonen er at det skattemessige forholdet til enkeltpersonforetakene er under enhver kritikk når man samtidig ønsker et levende næringsliv. Skogbruket er med dagens konsesjonslov låst til den minst lønnsomme eierformen, og kan ikke omdannes til AS.Råvareleddet i verdikjeden hemmes sterkt av dette og sinker verdikjedens samlede produksjon og lønnsomhet. Derfor er vi lei for at dette ikke er et større tema i meldingen.

Regjeringen overlater de overordnede transportutfordringene til arbeidet med nasjonal Transportplan. Det som forundrer oss er imidlertid at to viktige prosjekter for de mest aktive skogområdene mangler omtale i meldingen. Det ene er behovet for elektrifisering, terminaler, tilsvingsspor og krysningsmulighet langs jernbanen fra Rudshøgda til Kongsvinger i Hedmark. Det andre er en effektiv kai, samlokalisert med containerterminal for jernbane, i Drammensregionen. Disse to prosjektene er kritisk viktig for skognæringen i et stort geografisk område, og burde vært klart signalisert i skogmeldingen.

Regjeringens omtale av meldingen, og selve meldingen finner du her

Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året. Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

Vil du bli bedre kjent med bladet?
- Last ned bladet elektronisk
- Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om