Fra papirutgaven:
Automatiserer bort hver tredje jobb
Én av tre jobber automatiseres bort, mens de andre to kommer til å kreve annen kompetanse enn i dag. Stora Enso ser for seg store endringer på sagbrukene de neste tre til fem årene.
– Det er bare snakk om å ta i bruk teknologi som er bredt tilgjengelig og har fornuftig inntjeningstid, sier Jarkko Nevalainen. Han er produksjonssjef for Stora Enso i Nord-Europa – det vil si at han har ansvaret for sagbrukene i Finland og Sverige.
Der ser han for seg store endringer de neste tre til fem årene. Nå har han kartlagt behovene i årene som kommer.
Bort med det monotone
– Det vi automatiserer, er veldig monotont arbeid. For den som står på utsiden, er det oppgaver som ser ganske kjedelige ut. Dessuten er det et helsespørsmål, sier Nevalainen.
Tidligere har han vært sjef på tre forskjellige sagbruk i Finland. Selv i et konsern som Stora Enso er det tydelige forskjeller fra anlegg til anlegg. Alle har sin egen historie og kommer fra en bakgrunn med forskjellige eiere. De regionale forskjellene er også tydelige.
Ergonomi
– Hele tiden har vi prøvd å håndtere ergonomiske problemer bedre. Vi har jobbrotasjon der alle operatørene bytter mellom tre–fire forskjellige posisjoner i løpet av en dag. Vi har lunsjpause og en kaffepause eller to, og etter hver pause begynner de på nytt sted, forklarer han.
Fagforeningene forstår behovet for å gjøre endringer.
– De kan oppfattes som en trussel mot operatørene, men de er innstilt på endringene og klare for å utvikle seg selv. Det vi trenger i fremtiden, er operatører med spesialkompetanse. To av tre stillinger kommer til å bestå, men de vil kreve andre ferdigheter, ifølge Nevalainen.
Et enkelt eksempel er engelskkunnskaper: Roboter og kunstig intelligens er designet og bygd for internasjonale markeder. Det trengs gjerne bedre engelskkunnskaper for å få morgendagens teknologi til å virke enn det som var nødvendig med gårsdagens maskiner.
Digital kunnskap
Han mener at mange av dagens 26 000 ansatte i Stora Enso er klare for å tilegne seg den digitale kunnskapen som fremtiden krever. – Men IT-kunnskapen er et nytt behov som bransjen vår i stor grad mangler i dag. Når vi begynner å bruke mer roboter, trenger vi annen kunnskap. Så langt har vi forskjellige skannere og styringssystemer, men nå begynner vi å se mer robotikk, beskriver han.
Programvaren kontrollerer prosessene og produktkvaliteten, men noen må lære opp maskinene. De som arbeider på linjen og kjenner produktene, er de ideelle operatørene, bare de får den datakunnskapen de trenger. Den utviklingen kommer til å gi bedre muligheter for å rekruttere nye medarbeidere, også:
– Folk vil ikke arbeide her når det er monotont arbeid der du løfter mye og vrir deg mye, sier Jarkko Nevalainen.
En av endringene han håper å få til, er mindre skille mellom produksjon og vedlikehold. Han ønsker seg operatører som kan ta mer av vedlikeholdet, også, og vedlikeholdsansatte som kan ta et tak i produksjonen når det trengs. Det gjør dagene mer varierte, og det fjerner også det som måtte være av konflikter og frustrasjon mellom to grupper ansatte.
Ikke større anlegg
Stora Enso har lagt ned noen av sagbrukene sine, men Nevalainen tror ikke at fremtidens anlegg kommer til å være spesielt mye større enn dagens. – Når vi har stengt, har det vært individuelle begrunnelser. Vi har for eksempel hatt to sagbruk i Finland som har saget gran og som begge har gått på lav kapasitet. Da er det bedre å konsentrere seg om ett sagbruk som kan utnytte kapasiteten, sier han.
Konsernet ser også for seg flere integrerte enheter som kombinerer det klassiske sagbruket med mer etterbehandling. Pellets og CLT er eksempler på produkter som det kommer til å trenges mer av.
– Vi vil ha pelletsproduksjon som bruker alle råvarene fra anlegget der de ligger, men ikke noe eksternt. Andre pelletsprodusenter har ikke sagbruk i det hele tatt, men kjøper flis. I denne produksjonen er avstand avgjørende: Tommelfingerregelen er at hvis vi kjører råvarene mer enn 150 kilometer, er det dårlig butikk, sier Jarkko Nevalainen.
Flere saker fra papirutgaven:
-
Fabrikk og attraksjon
Verden trenger mer handlekraft og mindre prating, sier Jan Christian Vestre. Med plussfabrikken på Magnor gjør han selv mer enn bare å prate.
-
Prekutt rett fra mobilen
De dropper spiker, prøver å få vindusfabrikkene til å QR-kode hvert vindu – og nå er de klare til å produsere etter arbeidsordre rett fra kundens mobiltelefon. Sørlandslisten dytter på med ny teknologi.
-
Tre leverer på trendene
Industrialisering, digitalisering, urbanisering, miljø, klima og ressursbruk. – Tre leverer på trendene i byggemarkedet, konstaterer Trefokus-sjef Aasmund Bunkholt.
-
Kjerneved er den grønne tråden
De sparer miljøet med kjerneved. – Vi sparer miljøet for femti tonn impregneringsvæske i året med å bruke kjerneved i stedet for å impregnere, sier Hans-Roger Røed Starheim i Norgesvinduet Bjørlo.
-
Netthandel gir pallesuksess
Når netthandelen går til himmels, blir det mer å gjøre for Land Sag og Høvleri. Det 100-årige sagbruket leverer materialer til paller.
-
Snekkeri uten produkter
– Det er kompetansen som er produktet vårt, sier Ivar Grødal. Sjefen på Henriksen Snekkeri omtaler bedriften som en designfabrikk.
-
– Utnytter ikke sensorene sine
Sagbruk og høvlerier bruker ikke mulighetene i sensorikken sin. Det kan koste dyrt: – Det er stor forskjell mellom 100 kroner for biomasse og 5000 for listverk, peker Borge Nordfjeld på.
-
Skal se ubehandlet ut
Transparent behandling er trenden både for innvendig panel og utvendig kledning. For vinduer derimot, er det fortsatt dekkende maling som gjelder.
-
Må tåle mer vask enn før
Industrien vil ha antibakteriell maling. I virkeligheten er det vel så viktig å velge overflatebehandling som tåler mer vask enn før.
-
Både kunstig intelligens og nye jobber
Ny teknologi gir alltid nye jobber. Festo-konsernsjef Oliver D. Jung oppfordrer treindustrien til å slutte å frykte kunstig intelligens.