Både kunstig intelligens og nye jobber

Noen bruker ny teknologi for å kunne klare seg med færre ansatte og for å spare lønnsutgifter. Andre bruker den for å la ansatte slippe de tøffeste og de mest repeterende arbeidsoppgavene og heller bruke kompetansen sin på noe mer spennende.

Uansett hvordan du tenker, så behøver du i hvert fall ikke å være redd for at kunstig intelligens skal føre til en bølge av arbeidsledighet. Det er i hvert fall budskapet fra en av leverandørene til både tremekanisk industri og mange andre bransjer.

Mer produktive

– Nå er vi redde for hva kunstig intelligens betyr for hverdagslivet. Det var den samme frykten da robotene først kom. Men det er ikke nødvendig å være redd. Ny teknologi gir alltid nye jobber. Du må bare håndtere dette på den riktige måten, sier Oliver D. Jung.

Han er konsernsjef i Festo. Der prøver han å få alle slags industribedrifter til å velge nye og mer avanserte maskiner, systemer og teknologier.

– Det er gode muligheter for selskapene i industrien til å bedre produktiviteten sin. Det er ikke bare i privatlivet at innovasjonen beveger oss fremover, sier han, og peker på Alexa, Siri og andre digitale hjelpere. – Det gjelder også industrien.

Trenger praktikerne

Med jevne mellomrom samler Festo fagpressefolk fra hele verden for å snakke om utviklingen. På vinterens internasjonale pressekonferanse snakket Jung varmt for teknologien, men advarer mot å tro at den kan gjøre alt alene.

– Det er ikke bare å samle data og tro at du kan få gull ut av dem. Kunnskapen om domenet du arbeider i, utgjør hele forskjellen. Vi er nødt til å gjøre produktene våre smartere enn i dag for å hjelpe kundene våre med å lykkes i måten de bruker dataene sine, sier han.

Der mener han at han snakker for alle de tradisjonelle leverandørene som forsyner blant annet treindustrien med maskiner og utstyr. Google, Amazon og de andre rene teknologiselskapene kjenner nemlig ikke den virkelige verden like godt, ifølge Jung.

– Den virtuelle verden trenger den virkelige verden med virkelige komponenter. Det kommer til å bli prosessorer tilgjengelig som kan gjøre nye oppgaver, men vi må dra dette ned til virkeligheten, sier han. Blant annet mener han at industrien ikke er særlig villig til å gjøre seg avhengig av å skylagre alt som skal til for å få til de daglige operasjonene.

Tingenes internett

– Det du må gjøre, er å bedre den totale effektiviteten din. Det krever direkte kommunikasjon mellom komponenter og systemer. Alt henger sammen, og alt er på internett. Tingenes internett; IoT, forklarer han.

I industrien snakker han om hvordan kunstig intelligens fører til systemer som er mer selvgående. Operatøren skal ikke kobles av produksjonsenheten, men hjelpe den med å gjøre de riktige tingene. Kunstig intelligens sørger for at du kan gjøre vedlikehold og reparere maskinene før de ryker. Den kan styre produksjonen. Den kan gå gjennom og analysere data som er så omfattende at de er umulig å få noe ut av på andre måter. Og så må både maskinleverandøren og sagbruket finne ut hvordan de kan bruke den kunstige intelligensen til å bli flinkere.

Ny robotgenerasjon

For en maskinleverandør betyr det blant annet en helt ny generasjon roboter. Karoline von Häfen, som leder Festos bioniske prosjekter, snakker om robothånden med mykt håndgrep. Det nære samarbeidet mellom mennesker og maskiner – koboter – har konsernet arbeidet med i ti år. Robotarmen som skal håndtere de mest ømtålige produktene, er inspirert av gripemåten til en elefantsnabel. Naturlige hender med mykt grep finnes også.

Samtidig kan du ikke bare tenke på hvordan du arbeider internt på din egen fabrikk. – Du må diskutere smart med kundene, tilby åpenhet og virke sammen med dem – du må være kompatibel, sier digitalekspert Michael Hoffmeister.

Reparerer før det ryker

Han snakker varmt om forebyggende vedlikehold. – Tidigere drev du vedlikehold etter en plan. Nå skjer det digitalt slik at du kan vedlikeholde litt før det blir nødvendig å reparere. Informasjonen er alltid oppdatert, og alle har den. Maskinbyggerne er hovedkundene på dette, forteller Hoffmeister.

Samtidig som industrien utvikler seg, må også lederskapet utvikle seg. Festos Spania- og Portugalsjef Xavier Segura sier mye av det samme som konsernsjef Oliver D. Jung: – Vi snakker ikke om å ødelegge jobbene. Vi snakker om å endre ferdighetene. Mellom en sjettedel og en tredjedel av dagens arbeidsoppgaver kan være borte i 2030. Alle yrkesaktive blir nødt til å tilpasse seg til oppgaver i utvikling, sier han.

Trenger spesialister

Det betyr at det blir mindre behov for å gjøre forutsigbare fysiske arbeidsoppgaver og å samle inn og behandle data. Derimot blir det mer og mer behov for folk som skal lede, som skal kommunisere med partnere, kunder og leverandører og ikke minst for spesialister. – Jobbene som blir borte, blir mer enn erstattet av nye jobber, men med helt annen kompetanse og på helt andre områder, ifølge Segura.

– Endringene som kommer i industrien, dreier seg ikke om bare teknologi og prosesser. De dreier seg om ledelse og om mennesker med kreative idéer som bruker teknologien, sier han.

Treindustrien

I sommer publiserer vi artikler fra papirutgaven av Treindustrien.

Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året.Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

Bestill abonnement

Last ned bladet elektronisk