Fra papirutgaven:
Byggeklosser til passivhus
MH Arctic lager moduler som blir til passivhus. Sørlandsbedriften er først i Norge med verifisering fra det tyske passivhusinstituttet PHI.
– Vi er stolte over å sette Norge på kartet blant de beste i verden på passivhus, sier gründer Halldor Gunnar Halldorsson. – Tidevannet har snudd, og flere boligbyggere ønsker miljøvennlige løsninger, sier han.
Halldorsson forteller om flere år med venting på at markedet skulle bli modent for hus med mindre CO₂-utslipp. – Plutselig er folk mye mer bevisst. Forespørslene ramler inn, sier han.
Kaldt klima
Agder-firmaet er en av seks på verdensbasis som har utviklet et byggesystem som PHI har godkjent for kaldt klima. Systemet består av veggmoduler, tak, vinduer og ytterdør.
Passivhusinstituttet deler inn verden i sju klimasoner, fra arktisk til svært varmt klima. Kriteriene for å bygge passivhus er naturlig nok litt andre i varme strøk enn i arktisk klima.
– Kaldt klima er de nest mest krevende forholdene et passivhus kan verifiseres for, med et klima tilsvarende Sør-Norge. Standarden er også den strengeste man finner. PHI er kjent for å stille svært strenge krav og å legge inn sikkerhetsmarginer i beregningene sine, noe som ikke blir gjort i norske vurderinger, sier Halldorsson.
Slipper gjennom lite varme
– Det finnes ikke strengere krav til miljøboliger enn deres. For oss var det viktig å få anerkjennelse herfra. I tillegg til å være et kvalitetsstempel som gir troverdighet globalt, er dette god markedsføring. Med verifiseringen blir vi oppført i instituttets verdensomspennende database hvor designere, planleggere, arkitekter og byggefirmaer søker etter komponenter når de planlegger prosjekter, forteller han.
MH Arctic har hatt som mål å skille seg ut i toppen. Ifølge bedriften selv er det da heller ingen som kan matche dem. De 363 millimeter tykke ytterveggene fra MH Arctic har en U-verdi på 0,11. Nærmeste konkurrent har 486 millimeter tykke vegger med en U-verdi på 0,12, ifølge Halldorsson.
Da er det snakk om beregningene fra PHI, inkludert sikkerhetsmargin. Etter norske regler er verdiene lavere.
Slanket veggene
– For oss var det viktig med fornuftige, praktiske dimensjoner. Tykkere vegger gir færre kvadratmeter areal, krever mer ressurser og koster mer. Selv om stadig flere ønsker en energivennlig bolig, betyr ikke det at de vil betale mer. Du trenger ikke å bruke vårt system for å tilfredsstille tek17. Men om det er prisen som avgjør, kan du like godt gjøre det, sier Halldorsson.
Han forklarer at etter norske regler går det an å innfri passivhuskravene på Svalbard med et hus fra MH Arctic. Etter PHI-reglene, derimot, er det ingen som har klart å få verifisert et komplett byggesystem for passivhus nord for Trondheim. Det satser MH Arctic på å få til etter hvert.
Halldor Gunnar Halldorsson peker på at de andre som oppfyller passivhusene i kaldt klima – altså Sør-Norge – er fra Sverige, Tyskland, Polen og Canada. Han mener det skurrer når noen skal bygge et energivennlig hus og får det fraktet på vogntog fra Øst-Europa.
Produserer i container
– Vi vet heller ikke om andre byggesystemer enn vårt som kan repetisjonsproduseres lokalt. Vi har laget en produksjonslinje som får plass i en container og som kan settes opp hvor som helst. Med tre ansatte kan den produsere yttervegger til et hus på 200 kvadratmeter i løpet av to–tre dager, forteller han.
– Skal du bygge boliger i Kirkenes, da er det fint at du kan produsere veggene der også. Det gir gevinster både for lokalsamfunnet og miljøet, mener Halldorsson.
Veggelementene hans er komplette med vindsperre, isolasjon, dampsperre og reisverk. Forskjellen på elementene og tradisjonelle vegger er at dampsperren er plassert på utsiden av reisverket, i tillegg til mengden av tre og isolasjon i veggene. Det går fint å kombinere modulene med andre løsninger og med forskjellig kledning og forskjellig arkitektur. Elementene er forseglet slik at de kan stå ute på byggeplassen og monteres i regnvær.
– Og de er lettere enn å sette sammen en skuffekommode, sier styreformann Kjetil Sivertsen. Med flere ufaglærte på byggeplassen er det greit at det må til færre selvstendige avgjørelser, mener han.
Flere saker fra papirutgaven:
-
Fabrikk og attraksjon
Verden trenger mer handlekraft og mindre prating, sier Jan Christian Vestre. Med plussfabrikken på Magnor gjør han selv mer enn bare å prate.
-
Prekutt rett fra mobilen
De dropper spiker, prøver å få vindusfabrikkene til å QR-kode hvert vindu – og nå er de klare til å produsere etter arbeidsordre rett fra kundens mobiltelefon. Sørlandslisten dytter på med ny teknologi.
-
Tre leverer på trendene
Industrialisering, digitalisering, urbanisering, miljø, klima og ressursbruk. – Tre leverer på trendene i byggemarkedet, konstaterer Trefokus-sjef Aasmund Bunkholt.
-
Kjerneved er den grønne tråden
De sparer miljøet med kjerneved. – Vi sparer miljøet for femti tonn impregneringsvæske i året med å bruke kjerneved i stedet for å impregnere, sier Hans-Roger Røed Starheim i Norgesvinduet Bjørlo.
-
Netthandel gir pallesuksess
Når netthandelen går til himmels, blir det mer å gjøre for Land Sag og Høvleri. Det 100-årige sagbruket leverer materialer til paller.
-
Snekkeri uten produkter
– Det er kompetansen som er produktet vårt, sier Ivar Grødal. Sjefen på Henriksen Snekkeri omtaler bedriften som en designfabrikk.
-
– Utnytter ikke sensorene sine
Sagbruk og høvlerier bruker ikke mulighetene i sensorikken sin. Det kan koste dyrt: – Det er stor forskjell mellom 100 kroner for biomasse og 5000 for listverk, peker Borge Nordfjeld på.
-
Skal se ubehandlet ut
Transparent behandling er trenden både for innvendig panel og utvendig kledning. For vinduer derimot, er det fortsatt dekkende maling som gjelder.
-
Må tåle mer vask enn før
Industrien vil ha antibakteriell maling. I virkeligheten er det vel så viktig å velge overflatebehandling som tåler mer vask enn før.
-
Både kunstig intelligens og nye jobber
Ny teknologi gir alltid nye jobber. Festo-konsernsjef Oliver D. Jung oppfordrer treindustrien til å slutte å frykte kunstig intelligens.