Grønt skifte mot forgubbing

– Utfordringen nå er at det begynner å bli forgubbet her. Det er ikke lett å få ungdom til å drive med slike ting, sier Øien. Han håper det grønne skiftet er det som skal til. Kanskje er det mer anerkjent å være håndverker nå, og tre er i tiden som klimavennlig materiale.

Pensjonister på likt

– Før ringte folk hit jevnlig og lurte på arbeid. Slik er det ikke lenger. Akkurat samme problemet har de i Skjåk, forteller han. Langmorkje og Skjåk almenninger samarbeider godt og har et tett forhold. – Nå driver vi på for å få til et par lærlinger. Vi blir jo pensjonister nesten på likt.

Paul Øien leder en statsalmenning som drives som bygdealmenning. Det vil si at han ikke har ansvaret for jakt, fiske og beite – skogen og videreforedlingen av den er eneste inntekt. Først og fremst: Saktevoksende malmfuru. – Det er dét vi profilerer oss med. Vi er for dyre i drift til å produsere for noe bulkmarked i konkurranse med sagbruk som skjærer like mye på noen få dager som vi gjør på hele året, ifølge Øien.

Mye vernet

Langmorkje Almenning skjærer 3–4000 kubikkmeter i året. Det meste kommer fra egen skog. Almenningen forvalter om lag 80 000 dekar produktiv furuskog. – Det er blitt vernet så mye. Hos oss er cirka 20 000 dekar vernet. For det fikk vi et engangsbeløp. Vi verner oss fra gård og grunn, sier almenningsbestyreren.

Hele statsalmenningen utgjør to tredjedeler av arealet i Vågå kommune. Sagbruket ligger på Randsverk mellom kommunesenteret og den vinterstengte veien over Valdresflya. Alle de ni ansatte bor i kommunen og eller rett over kommunegrensen mot Sel.

– Da jeg begynte her for 40 år siden, var vi i hvert fall 30 ansatte. Da hadde vi skogsarbeiderne, også. Nå er det maskindrift, sier Paul Øien.

Vågå kommune har mange som lever av turisme. Det har gjort våren vanskelig. Langmorkje Almenning har produsert som vanlig, men skulle vært på hyttemesse i april sammen med Skjåk Almenning. Den ble avlyst.

Senvokst malmfuru

Men tilbake til malmfuru:

– Det er senvokst her, vi har voldsomt høy andel malm, og malmen råtner ikke. Den ble mye brukt i bygg før i tiden. Gamle tømmerhus og stavkirker står i hundrevis av år. Det er kvalitetsstempelet vårt, sier bestyreren.

De lokale snekkerne og byggefirmaene er flinke til å bruke almenningen. – De bruker oss bevisst – ikke bare på grunn av den gode kvaliteten, men også for å handle lokalt. Her får de det de ikke får til andre steder. Skal de ha ukurante dimensjoner, så ordner vi det meste over natten. Det gjør ikke byggevarebutikkene, konstaterer Øien.

Treindustrien

I sommer publiserer vi artikler fra papirutgaven av Treindustrien.

Magasinet Treindustrien er et unikt nyhetsforum som leverer ferskt bransjestoff seks ganger i året.Bladets oppgave er å informere hele den trebearbeidende industrien samt omsetningsleddene, om hva som foregår innenfor områdene produksjon, teknikk, økonomi, design, markedsføring og bransjepolitiske spørsmål.

Bestill abonnement
Last ned bladet elektronisk

Massivtre av furu

Han tror det ville blitt et stort savn for de lokale kundene hvis sagbruket hadde blitt borte. Ikke at det er noen umiddelbar fare – økonomien rusler greit rundt.

– Vi hadde noe laftetømmer før, men det har vi sluttet med. Vi får ikke den prisen vi ønskes. Men vi har firkantbokser i grove dimensjoner. Så har vi skåret en del villmarkspanel. Det har dalt – det var mye mer populært før. Nå skal alle ha ferdigbeiset panel innvendig. Vi har ubehandlet, men vi får leiebeiset noe utekledning i Valdres, sier han. Og furuinteriør, det har han inntrykk av at er på tur opp igjen.

Det som definitivt er på tur opp, er massivtre. Her samarbeider Langmorkje og Skjåk almenninger med byggmesterbedriftene Brun Bygg og Sebb om et eget selskap – Ottadalen Massivtre. – Vi skal se på massivtre i furu, forteller Paul Øien.