Fra papirutgaven:

Grønt skifte mot forgubbing
Gjennomsnittsalderen på de ansatte er 59 år. Bestyrer Paul Øien håper det grønne skiftet skal bidra til at Langmorkje Almenning får inn lærlinger.

– Utfordringen nå er at det begynner å bli forgubbet her. Det er ikke lett å få ungdom til å drive med slike ting, sier Øien. Han håper det grønne skiftet er det som skal til. Kanskje er det mer anerkjent å være håndverker nå, og tre er i tiden som klimavennlig materiale.
Pensjonister på likt
– Før ringte folk hit jevnlig og lurte på arbeid. Slik er det ikke lenger. Akkurat samme problemet har de i Skjåk, forteller han. Langmorkje og Skjåk almenninger samarbeider godt og har et tett forhold. – Nå driver vi på for å få til et par lærlinger. Vi blir jo pensjonister nesten på likt.
Paul Øien leder en statsalmenning som drives som bygdealmenning. Det vil si at han ikke har ansvaret for jakt, fiske og beite – skogen og videreforedlingen av den er eneste inntekt. Først og fremst: Saktevoksende malmfuru. – Det er dét vi profilerer oss med. Vi er for dyre i drift til å produsere for noe bulkmarked i konkurranse med sagbruk som skjærer like mye på noen få dager som vi gjør på hele året, ifølge Øien.
Mye vernet
Langmorkje Almenning skjærer 3–4000 kubikkmeter i året. Det meste kommer fra egen skog. Almenningen forvalter om lag 80 000 dekar produktiv furuskog. – Det er blitt vernet så mye. Hos oss er cirka 20 000 dekar vernet. For det fikk vi et engangsbeløp. Vi verner oss fra gård og grunn, sier almenningsbestyreren.

Hele statsalmenningen utgjør to tredjedeler av arealet i Vågå kommune. Sagbruket ligger på Randsverk mellom kommunesenteret og den vinterstengte veien over Valdresflya. Alle de ni ansatte bor i kommunen og eller rett over kommunegrensen mot Sel.
– Da jeg begynte her for 40 år siden, var vi i hvert fall 30 ansatte. Da hadde vi skogsarbeiderne, også. Nå er det maskindrift, sier Paul Øien.
Vågå kommune har mange som lever av turisme. Det har gjort våren vanskelig. Langmorkje Almenning har produsert som vanlig, men skulle vært på hyttemesse i april sammen med Skjåk Almenning. Den ble avlyst.
Senvokst malmfuru
Men tilbake til malmfuru:
– Det er senvokst her, vi har voldsomt høy andel malm, og malmen råtner ikke. Den ble mye brukt i bygg før i tiden. Gamle tømmerhus og stavkirker står i hundrevis av år. Det er kvalitetsstempelet vårt, sier bestyreren.

De lokale snekkerne og byggefirmaene er flinke til å bruke almenningen. – De bruker oss bevisst – ikke bare på grunn av den gode kvaliteten, men også for å handle lokalt. Her får de det de ikke får til andre steder. Skal de ha ukurante dimensjoner, så ordner vi det meste over natten. Det gjør ikke byggevarebutikkene, konstaterer Øien.
Massivtre av furu
Han tror det ville blitt et stort savn for de lokale kundene hvis sagbruket hadde blitt borte. Ikke at det er noen umiddelbar fare – økonomien rusler greit rundt.
– Vi hadde noe laftetømmer før, men det har vi sluttet med. Vi får ikke den prisen vi ønskes. Men vi har firkantbokser i grove dimensjoner. Så har vi skåret en del villmarkspanel. Det har dalt – det var mye mer populært før. Nå skal alle ha ferdigbeiset panel innvendig. Vi har ubehandlet, men vi får leiebeiset noe utekledning i Valdres, sier han. Og furuinteriør, det har han inntrykk av at er på tur opp igjen.
Det som definitivt er på tur opp, er massivtre. Her samarbeider Langmorkje og Skjåk almenninger med byggmesterbedriftene Brun Bygg og Sebb om et eget selskap – Ottadalen Massivtre. – Vi skal se på massivtre i furu, forteller Paul Øien.
Flere saker fra papirutgaven:
-
Skal se ubehandlet ut
Transparent behandling er trenden både for innvendig panel og utvendig kledning. For vinduer derimot, er det fortsatt dekkende maling som gjelder.
-
Må tåle mer vask enn før
Industrien vil ha antibakteriell maling. I virkeligheten er det vel så viktig å velge overflatebehandling som tåler mer vask enn før.
-
Både kunstig intelligens og nye jobber
Ny teknologi gir alltid nye jobber. Festo-konsernsjef Oliver D. Jung oppfordrer treindustrien til å slutte å frykte kunstig intelligens.
-
Spent på senskadene
De fikk ikke ut varer og de fikk ikke tak i biler. Men fra mai løsnet det igjen for Inntre. Nå er Gisle Tronstad spent på ettervirkningene av koronaen. Senskadene.
-
Advarer mot eksplosjonsfarlig støv
– Vi elsker å komme til bedrifter med støvproblemer, sier Heikki Erling Systad i Itek. Han trekker frem manglende kunnskap om ATEX-direktivet, feilplasserte avsugspunkter og lave hastigheter i kanalene som de største feilene i sponavsuget.
-
Byggeklosser til passivhus
MH Arctic lager moduler som blir til passivhus. Sørlandsbedriften er først i Norge med verifisering fra det tyske passivhusinstituttet PHI.
-
Roboter og gjenvinning
Malingen skal samles opp og gjenvinnes, og robotene klarer stadig flere oppgaver. – Målet med alle maskiner er å redusere driftskostnadene, sier Fabio Vito Grazioso i Cefla.
-
Automatiserer bort hver tredje jobb
Én av tre jobber automatiseres bort, mens de andre to kommer til å kreve annen kompetanse enn i dag. Stora Enso ser for seg store endringer på sagbrukene de neste tre til fem årene.
-
Tre års testing for å finne ny maling
De måtte til Tyskland for å finne riktig maling. Nå kan Strai Kjøkken produsere raskere og være fornøyde med både slitestyrken og miljøet.
-
Mer prefab, sikrere byggeplass
Prefab er ikke bare for å bygge bedre, men også for å bygge tryggere. – Du kan redusere risikoen for alvorlige skader på byggeplassen med opptil 80 prosent, hevder Tõnis Vaiksaar i Timbeco.